Når Menneskesønnen kommer

Markus 13,21–27

21 Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Kristus’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke! 22 For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. 23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.

24 Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. 25 Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. 26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.

Denne søndagen har vi dåp i vår menighet. Det er en gledens dag, ikke bare for familien, men for hele menigheten. Det er sjelden vi har dåp i vår menighet. Så sjelden at vi feirer det litt ekstra med å la hele gudstjenesten være en dåpsgudstjeneste.

Da er det litt rart å preke over dagens fortelling. Teksten handler om de siste tider. I trosbekjennelsen sier vi: «skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde». Dette sier vi søndag etter søndag. Tror vi egentlig på det? På hvilken måte vil det i så fall skje?

Etter Jesu død trodde de førte kristne at Jesus skulle komme igjen mens de ennå levde. De tok feil. Tok de kun feil ang. tidspunktet, eller tok de feil i selve saken?

I de siste to hundre årene har mange kristne prøvd å regne seg til når Jesus skal komme igjen. Hele tiden har de tatt feil. Er det snart på tide å avskaffe hele tanken på Jesu gjenkomst? Hører tanken rett og slett til i et annet verdensbilde enn vårt?

Også utenfor kirken blir det i dag skrevet bøker og laget filmer om det som kalles «apokalypse» eller «Armageddon». Ordet «Armageddon» er nå blitt nesten allemannseie, et ord ingen brukte før. Det er mye som får noen til å tenke at de lever i «de siste tider». Vi har krigene i Ukraina og Midtøsten. Vi har Trump som noen ser på som Guds frelse til vår jord. Vi har klimakrise. Vi har debatter om EU og ny regjering. Det er ikke så rart om noen spør seg om vi lever i «de siste tider».

Derfor er det håpefullt å feire livet. Et nytt liv feirer vi denne søndagen. Et dåpsbarn er født inn i vår verden som kan se mørk ut.

Kanskje nettopp i en verden som ser mørk ut, kan det være viktig å tenke at Gud skal komme tilbake og skape en ny himmel og ny jord. For Jesu gjenkomst er oppreisning for alle som har lidd i denne verden. Tanken om Jesu gjenkomst kan være en trøst for alle som ikke ser en utvei i livet sitt.

Å være bekymret for den verden som dåpsbarnet vokser opp i, handler ikke bare om klimakrisen og krig.  De fleste foreldre kan kjenne at de har hjertet sitt utenpå seg selv. Unge foreldre skal vite at de også har foreldre som fortsatt kan være bekymret. Det finnes sykdom. Det finnes død. Det finnes narkotika. Det finnes mobbing både i barnehage og på skolen.  Det er nok av ting å bekymre seg for. Vi trenger ikke ord som apokalypse eller Armageddon.

Må en tro på Jesus gjenkomst? Noen vil si at Jesus har kommet tilbake. Da han sendte Den hellige Ånd i Pinsen, kom han tilbake. Når vi feirer at små barn får Den hellige ånd i dåpen, så er det nettopp Jesu gjenkomst vi feirer.

Men det går an å tro at en gang skal Gud skape en ny himmel og en ny jord. Det går an å tro at vi en gang skal se Gud som han er. Dette vil i alle fall skje når vi kommer over på den andre siden av dette livet. Da får vi alle se at vi har tatt feil. Vi har ikke forutsetning for å skjønne hvordan alt henger sammen. Men jeg tror at vi alle får se hvilken gud vi har, en gud som er bare kjærlighet. Vil da Gud si: «Hvis du ikke har trodd på meg før, så gjelder det ikke at du tror på meg nå». Jeg tror ikke Gud vi si det. Jeg tror Gud vil ønske oss velkommen hjem og si: «Jeg har skapt deg, jeg liker deg».

Enten vi tror at Jesus skal komme igjen i skyen eller ikke, så tror jeg Gud vil være der når vi kommer over til ham. Jeg tror Gud er sammen med oss hele tiden. Det hører vi ved døpefonten. Vi er ikke lovet et liv uten lidelse. Men vi er lovet et liv hvor Gud er sammen med oss uansett hvordan vi har det. Det gjelder dåpsbarn. Det gjelder foreldre. Det gjelder oss alle sammen.

Gud holder verden oppe. Gud puster liv i trærne hver vår. Gud er i alt det skjønne. Gud er i kunsten, malerier og musikk. Gud er i naturen. Gud ha en gang vist seg fram gjennom Jesus. I Det nye testamentet kan vi lese om denne mannen som påstod at han var Gud selv.

Jesu gjenkomst vet vi lite om. Men vi kan få tro og håpe at Gud kommer tilbake igjen og igjen hver gang vi kjenner hud mot hud. Hver gang vi opplever kjærlighet, så er det Gud vi opplever. Jesu gjenkomst kan være en gang i framtiden, men det skjer i alle fall stadig blant oss. Hver gang et barn blir til. Hver gang en ny fødsel skjer også billedlig talt.

Vi snakker av og til om at det å tro på Gud er som en ny fødsel. Jordmødre vet at morkaka kastes ved fødselen. For meg er det et bilde på at troen vår kan inneholde tanker som vi bare må kaste. Enten det er apokalyptiske tanker eller det er andre ting som ikke Jesus har vist oss, så hender det vi må kaste tanker som har vært avgjørende viktig gjennom hele «graviditeten». Tro er i stadig utvikling. Men dåpsbarn kan minne oss om vår avhengighet av kjærlighet. Denne kjærligheten er en Guds gave som foreldre gir sine barn.  Ofte snakker vi om oss voksne som «Guds barn». Alle barn har rett til stolte foreldre. Jeg tror Gud er en stolt mor og far.

Anne Grete Spæren Rørvik, metodistprest i Drammen