gk_charlotte
Generalkonferansen blir avholdt i Charlotte, Nord Carolina i USA fra 23. april til 3. mai.

Viktige forslag på bordet for Generalkonferansen

Fra 23. april til 3. mai er Metodistkirkens (UMC) høyeste lovgivende organ samlet i Charlotte, Nord Carolina i USA. De skal ta stilling til over 1000 forslag. Noen av dem kan endre kirken betydelig.

Etter noen harde år med håndtering av sykdom og utmeldelser, er metodister i ferd med å samles til en generalkonferanse som vil ha stor betydning for kirkesamfunnets fremtid.

Mer enn 1 000 lovforslag som tar sikte på å forme fremtiden til kirken vil ligge på bordet for de leke og ordinerte representantene, når de møtes til den kovid-forsinkede generalkonferansen i Charlotte, Nord Carolina.

Temaet for den internasjonale samlingen, som trekker delegater og andre kirkeledere fra fire kontinenter, vil være "Kjenn at jeg er Gud" fra Salme 46.

«Vi befinner oss ved en korsvei i livet til dette kirkesamfunnet. Det er en milestein, et skifte, en kursendring fra det som var til det som kan bli, sa Biskopsrådets president Thomas J. Bickerton til delegater og andre observatører.

Biskopen, som også leder New York-konferansen, talte på slutten av den nettbaserte orienteringen 29. februar til 1. mars, arrangert av United Methodist Communications og prest Gary Graves, generalkonferansesekretær.

På briefingen henvendte Bickerton og andre foredragsholdere seg til metodister som fortsatt føler virkningen av kovid-pandemien og utmeldelser.

Bickerton sa at kirken bare kan gå fremover.

Under orienteringen, som ble tatt opp, fikk seerne en oversikt over hvordan generalkonferansen vil bli gjennomført, samt lovforslag på konferansens bord.


Her vil vi se på noen av disse forslagene.

 

Regionalisering

Det mest vidtrekkende forslaget delegatene har foran seg, involverer det mange kaller regionalisering.

Regionalisering vil omstrukturere kirkesamfunnet med mål om å likestille kirken i USA og de syv sentralkonferansene i Afrika, Europa og Filippinene.

For tiden har sentralkonferanser i henhold til kirkens konstitusjon myndighet til å gjøre "slike endringer og tilpasninger" til kirkeordningen - kirkesamfunnets lover - som misjonsbehov og ulike juridiske kontekster krever.

Det gjør at generalkonferansen behandler USA som standarden og bruker mye av tiden sin på saker som bare påvirker USA, inkludert pensjonsordninger kun for USA. For å få generalkonferansen til å bruke tid på saker som påvirker hele kirkesamfunnet, har mange kirkeledere blitt overbevist om at USA trenger en egen konferanse for å gjøre sitt interne arbeid.

Med alt dette i tankene, utarbeidet Connectional Table – et valgt styre som koordinerer de mange ulike sentrale styrer, råd og institusjoner – en plan for å opprette en amerikansk regionalkonferanse for å håndtere USA-spesifikke kirkespørsmål. Wespath, kirkesamfunnets pensjons- og ytelsesbyrå, samarbeidet om lovgivningen for å hjelpe til med å klargjøre eventuelle juridiske eller administrative utfordringer.

Med utgangspunkt i Connectional Table sitt arbeid, gikk en gruppe metodister fra Filippinene, Afrika og Europa sammen og utarbeidet et forslag kalt «the Christmas Covenant». I dette forslaget blir ikke bare USA, men også alle sentralkonferanser omorganisert til regionalkonferanser.

«The Standing Committee on Central Conference Matters»– en fast generalkonferansekomité med et flertall av medlemmer fra sentralkonferansene – bygde på dette tidligere arbeidet og la fram den nyeste planen, «Worldwide Regionalization». Komiteen samarbeidet med personene bak både Connectional Table og Christmas Covenant i utarbeidelsen av lovforslaget.

Connectional Table og det meste av Christmas Covenant har sluttet seg til komiteens lovforslag, som spesifiserer i detalj hvilken myndighet regionene vil ha. Både Christmas Covenant og «Worldwide Regionalization» innlemmer Connectional Table sitt opprinnelige lovforslag i sin helhet.

I henhold til forslaget vil hver regionalkonferanse ha samme plikter og fullmakter til å vedta lovgivning for større misjonal innflytelse i sine respektive regioner.

"Er regionalisering en ny ide i Metodistkirken? Det er det ikke,” sa Dr. Kasongo Peniel, et komitémedlem fra Kongos sentralkonferanse. Han er en av de komitémedlemmene som hjalp til med å utarbeide forslaget.

"Disse forslagene som vi har lagt frem for generalkonferansen for dere, vil gi de amerikanske jurisdiksjonene den samme makten som sentralkonferansene har fått rundt om i verden," sa han. "Det vil hjelpe kirken ved å gjøre generalkonferansen mer effektiv, mer fokusert på det som er globalt, mer fokusert på kirkens misjon."

Judi Kenaston, Connectional Tables «chief connectional officer» og delegat fra West Virginia, tok opp et vanlig spørsmål om regionalisering: Hva betyr det for kirkesamfunnets mangeårige debatt om LHBTQ-personers plass i kirken?

Hun bemerket at regionalisering slik det er skrevet, ikke endrer kirkesamfunnets nåværende forbud mot vielse av personer av samme kjønn og ordinasjon av "selverklærte praktiserende" homofile prester.

Regionalisering vil tillate hver region å sette kvalifikasjoner for ordinasjon. Det vil også tillate hver region å avgjøre hva den anser som straffbare brudd på kirkeordningen. Enhver regionalkonferanse må være i samsvar med lovene i landet eller landene innenfor dets grenser.

"Målet med en slik kontekstualisering er å tillate lover for et bestemt område og ikke la beslutninger fra en region påvirke eller dominere en annen," sa Kenaston.

I løpet av den første uken av generalkonferansen vil delegatene møtes i det som kalles lovgivende komiteer for å avgjøre hvilke av forslagene som skal gå videre til plenumsbehandling. Alle forslagene som omhandler regionalisering tildelt konferansekomiteen.

Fordi regionalisering har et omfang som kan påvirke annen lovgivning, har generalkonferansekommisjonen satt av tid til at alle de lovgivende komiteene skal diskutere hva regionalisering kan bety for deres arbeid.

Forslagene som omhandler regionalisering, krever endring av Metodistkirkens konstitusjon (grunnlov). Det er en tidkrevende prosess som krever en stor grad av global enighet. For ratifisering må endringsforslag motta minst to tredjedeler av stemmene på generalkonferansen og minst to tredjedeler av de totale stemmene fra alle årskonferanser i Metodistkirken.

 

General Book of Discipline

I tillegg til forslagene om regionalisering, er arbeidet som generalkonferansens faste komite startet i 2012 for å finne ut hva i Lære- og kirkeordningens del VI som gjelder for alle regioner og hva de kan tilpasse.

Del VI, kirkeordningens største seksjon, omhandler organisering og administrasjon. Den faste komiteen har samarbeidet med andre ledende organer for å utarbeide et forslag til en «General Book of Discipline» (Lære- og kirkeordningen) som bare vil inneholde de delene som gjelder den globale kirken og derfor krever behandling i generalkonferansen.

Det arbeidet pågår fortsatt. Men den faste komiteen ber årskonferanser rundt om i verden gi tilbakemelding på arbeidet som er gjort så langt. Den stående komiteen ber også om generalkonferansens tillatelse til å kunne legge til og slette ord i eksisterende disiplinære bestemmelser i utformingen av sitt forslag til en generell kirkeordning. De som arbeider med den generelle lovteksten, fant at den nåværende disiplinære formuleringen var for USA-sentrisk og ønsker å innføre nye begreper som ikke favoriserer en kultur fremfor en annen.

Uansett hva som skjer med regionalisering og arbeidet med Generalkonferansen, vil det være deler av Lære- og kirkeordningen som vil fortsette å gjelde for alle metodister (UMC). Det inkluderer kirkesamfunnets doktrinære standarder, dets konstitusjon, dets syn på tjenesten til alle kristne og dets sosiale prinsipper, som inneholder kirkesamfunnets sosiale vitnesbyrd.

 

Reviderte sosiale prinsipper

Helt tilbake til John Wesleys offentlige støtte til arbeidere og motstand mot slaveri, har folket kalt metodister brukt sin tro for å ta standpunkter i dagens sosiale og politiske spørsmål.

Denne tradisjonen har fortsatt gjennom metodismens første sosiale trosbekjennelse i 1908 til dagens sosiale prinsipper.

Generalkonferansen er det eneste organet som kan endre denne delen av kirkeordningen. Men delegatene vil i år stemme over fullstendig reviderte sosiale prinsipper innsendt av United Methodist Board of Church and Society (UMBCS).

Revisjonsprosessen begynte da generalkonferansen i 2012 ga sin støtte til en underskriftskampanje fra de tre sentralkonferansene i Europa for å gjøre de sosiale prinsippene «mer globalt relevante, teologisk funderte og kortfattede».

Den årelange revisjonsprosessen har involverte tusenvis av metodister rundt om i verden. «Church and Society» startet arbeidet med høringer i Afrika, Europa, Filippinene og USA. En av dem ble avholdt i Metodistkirken på Bjølsen med god deltakelse og mange gode innspill og samtaler. «Church and Society» henvendte seg deretter til et team på 52 metodister fra de samme fire kontinentene for å utarbeide revisjonene.

Mer enn 4000 metodister leste, gjennomgikk og kommenterte det første utkastet til sosiale prinsipper.

Tilbakemeldingene deres bidro til det endelige forslaget, som fremlegger kirkens lære om så ulike saker som fattigdom, klimaendringer, immigrasjon, rusmisbruk og kolonialisme.

"Dette har vært en fantastisk reise som har involvert så mange stemmer på en måte som vi tror virkelig reflekterer hvem vi er som metodister i dag," sa John Hill, Church and Societys konstituerte leder.

Han la til at revisjonen "gir oss en sterk sosial proklamasjon for hvem vi skal være når vi går videre ut fra generalkonferansen."

 

Beklagelse og forsoning

Selv når de tar beslutninger om kirkens fremtid, vil delegatene ha en mulighet til å angre og omvende seg fra skader fra kirkens fortid.

Da #MeToo-bevegelsen var i nyhetene, kunngjorde Biskopsrådet og kommisjonen for kvinners status og rolle i fellesskap at de "sterkt oppmuntrer og støtter rapportering av seksuelle overgrep, inkludert anklager om seksuell trakassering i kirken."

Nå håper kommisjonen for kvinners status og rolle i Metodistkirken å gå et skritt videre. Kommisjonen har sendt inn et forslag som ber kirken om en unnskyldning overfor ofre for seksuelle overgrep i kirken. Forslaget ber også hver årskonferanse om å gi en sik offentlig unnskyldning.

Kommisjonen planlegger også å ha en seremoni for ofre for seksuell mishandling under generalkonferansen.

En unnskyldning «er det første skrittet som er nødvendig for helbredelse», sa Dawn Wiggins Hare, toppleder i Status and Role of Women-kommisjonen.

Hennes kommisjon har en lang historie med å hjelpe ofre for overgrep i kirken, og hun sa at ideen til forslaget kom fra diskusjoner med ofre som ringte kommisjonens kontor,

"Ingen hadde noen gang sagt," jeg beklager. Jeg er så lei meg for det som skjedde med deg, og det forstyrret ditt forhold til Kristus og til kirken," sa Hare.

California-Pacific-konferansen har sendt inn lovforslag som ber kirken ta tak i en annen tidligere urettferdighet. Konferansen, som inkluderer Hawaii, søker en formell unnskyldning til innfødte hawaiianere for erobringen av kongeriket Hawaii i 1893.

Andre kirkesamfunn og den amerikanske regjeringen har allerede gitt slike unnskyldninger. Metodister har også en direkte eierandel i det som skjedde, sa pastor Giovanni Arroyo, toppsjefen for United Methodist Commission on Religion and Race.

En av tilhengerne av kongedømmets erobring ved amerikanske marine- og marinestyrker var pastor Harcourt Peck, en skarpskytter som senere ble pastor i First Methodist Episcopal Church på Hawaii.

"Dette forslaget erkjenner synden i rasismen og kolonialismen som ledet til erobringen, og den inviterer kirken til å skrive en formell unnskyldning," sa Arroyo.

"Men den unnskyldningen må utarbeides med en arbeidsgruppe som inviterer folk fra det innfødte hawaiiske samfunnet til å dele deres perspektiv."

Under generalkonferansen i 2012 deltok delegatene i en seremoni for å innlede en helbredende prosess til urfolk. Seremonien var innledningen til en rekke av skritt som Metodistkirken har tatt for å konfrontere tidligere urettferdigheter mot innfødte grupper og folk.

 

Dette er første artikkel om forlagene til generalkonferansen. Det vil komme en til.
Originalartikkel er skrevet av Heather Hahn for UM News.
Du finner den her: https://www.umnews.org/en/news/what-to-know-about-general-conference-proposals
Oversatt og bearbeidet av Karl Anders Ellingsen.