-Ny lovendring vil gi usikkerhet og utrygghet

Tilsynsprest Ingull Grefslie og Norges Kristne Råd reagerer på nye signaler om endring av trossamfunnsloven.

Det er varslet endringer i trossamfunnsloven, og signalene blir ikke godt mottatt blant trossamfunnene. Til nettsiden sier tilsynsprest Ingull Grefslie, som sitter i styret til Norges Kristne Råd, at det ikke er mer enn to år siden den siste store endringen av loven ble gjennomført.
- Vi har ikke kommet inn i rutinene enda, og så skal loven endres igjen. Vi trodde vi hadde en felles forståelse om hvor mange medlemmer som vil utløse kompensasjon til et trossamfunn. Loven sier nå 50 medlemmer. Dette var viktig for Norges Kristne Råd ved forrige runde. Nå gis det signaler om at regjeringen ønsker å heve denne grensen så høyt som 500.
Dette vil få store konsekvenser for mange små og nye trossamfunn, sier Ingull. Hun trekker særlig frem immigrantmenigheter og kvekerne som trossamfunn som nå står i fare for å miste kompensasjonen. Reaksjonene kommer ikke bare fra de kristne kirkene. Dette gjelder alle trossamfunn.
- Med den nye grenseverdien som foreslås, vil mange trossamfunn havne rett under grensen. Jeg stiller spørsmål om vi ser et ønske fra staten til å tvinge frem flere sammenslåinger, sier Ingull.
- Vår klare oppfordring til myndighetene er å la den nye loven få sette seg, og vise seg i praksis. Vi kan ikke komme dit at så viktige lover vil bli endret ved hvert regjeringsskifte. Raske endringer undergraver tilliten til myndigheten og forutsigbarheten i lovverket. Vi trenger langsiktige og trygge rammer for vår frivillige og viktige innsats i lokalsamfunnet vi er en del av, slår Ingull fast.
 
Norges Kristne Råd har sendt ut en pressemelding om de nye signalene fra regjeringen. Du kan lese hele teksten under:

Uenige i signaler om ny trossamfunnslov

Regjeringen varsler endringer i trossamfunnsloven. De nye signalene som er kommet ut om den nye trossamfunnsloven vekker bekymring blant mange av medlemmene i Norges Kristne Råd. Mangel på dialog med myndighetene og bred politisk forankring skaper frustrasjon rundt prosessen. I tillegg risikerer loven å spenne bein under mange av lokalmenighetene.

– Da den nye loven om tros- og livsynssamfunn ble vedtatt hadde vi håpet på et bredt politisk vedtak slik at loven, som ble godt mottatt blant tros- og livsynssamfunnene, skulle få leve lenge. Slik ser det ikke ut til å bli, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd
Allerede to år etter at den nye loven om tros- og livsynssamfunn trådte i kraft varsler regjeringen endringer knyttet antallskravet og krav om kjønnskvotering.
Norges Kristne Råd mener derimot at den nye trossamfunnsloven bør få anledning til å virke en god stund før man evaluerer og eventuelt foretar justeringer i lovteksten. I en slik evaluering burde tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner være selvsagte dialogpartnere.
- Men en slik dialog har vært fraværende, sier Hermansen.
Norges Kristne Råd har hele tiden ment at antallskravet bør være så lavt som mulig
- Om dette skal øke noe er det viktig at det ikke blir satt så høyt at det skaper unødige problemer for noen, slik det for eksempel vil gjøre for Kvekersamfunnet. De har til tross for sin beskjedne størrelse, vært en plogspiss for religionsfriheten i det norske samfunnet i over 200 år. De står også i en særstilling teologisk som gjør det vanskelig for dem å slå seg sammen i forbund med andre trossamfunn, sier Erhard Hermansen.
Tilsvarende gjelder for flere av Norges Kristne Råd sine medlemssamfunn.
Når det gjelder kravet om kjønnskvotering understreker han at alle Norges Kristne Råd sine medlemskirker ønsker å arbeide for likestilling, men mener det heller må skje gjennom dialog enn at det blir et lovmessig krav.

- Det er vanskelig å forsvare en påstand om at mangelen på menn i enkelte styrende organer i kristne kirker og trossamfunn er et utrykk for diskriminering av menn. Det er grunn til å tenke alvorlig igjennom om et kvoteringskrav som er tenkt å bidra til å løse et likestillingsproblem, bidrar til å skape problemer for trossamfunn som ønsker å praktisere likestilling, sier Hermansen.
Norges Kristne Råd understreker også at både tilslutning til og aktivt engasjement i et trossamfunn er basert på frivillighet.
– Vi ser en dobbeltkommunikasjon fra regjeringen. På den ene siden ønsker man mer enn gjerne at frivilligheten og dugnadsånden i Norge skal stå sterkt, samtidig ser vi tendenser til statlig overstyring og at man i praksis ønsker å frata mange menigheter det lille økonomiske grunnlaget de har. Med økende strømpriser og utgifter ellers vil dette bare gjøre vondt verre for mange menigheter, sier generalsekretær Erhard Hermansen.