- Savner å ha nattverd hver søndag

Vi har i dag én heltidsstudent på vei til prestetjeneste gjennom seminaret vårt og MF i Oslo. Det er Elias Anton Matias Tenkanen Næss som kom fra Finland i 2020. Denne helgen er han ungdomsdelegat på årskonferansen i Oslo.

At Elias bare har vært i Norge i fire år, er vanskelig å forstå når du snakker med han. Han snakker allerede godt norsk og er lett å samtale med.

Elias har bodd flere steder i Finland, men lengst i Åbo. Bakgrunnen hans er fra den finske Evangelisk-lutherske kirken. En ting han savner fra gudstjenestene der, er å ha nattverd hver søndag. Det var vanlig der, og det ble en naturlig del av troslivet.

I dag bor Elias rett ved Metodistkirken på Lillestrøm. Han hadde sett skiltet ved innkjøringen og undret seg over hva slags menighet det var som lå der innerst i veistubben. En dag i august 2021 tok han turen innom av ren nysgjerrighet.

Erfaringen fra kirken hjemme i Finland, var en litt upersonlig kirke der de ansatte nesten var som kommuneansatte. Det var en institusjonell kirke som sørget for begravelser og viktige begivenheter som bryllup, dåp og konfirmasjoner.

- Overgangen var derfor stor når jeg kom inn i Metodistkirken på Lillestrøm. Jeg ble sett og ønsket velkommen av alle. Førsteinntrykket var at dette var en menighet med varme, personlige bånd. Det var godt å bli sett og ønsket velkommen. Her var vi virkelig brødre og søstre i ånden.

- Jeg fant meg raskt til rette i menigheten og meldte meg inn etter to måneder. Det høres kanskje raskt ut, men her ville jeg være en del av fellesskapet. Da var det helt naturlig å bli medlem.

Jeg likte det jeg hørte om metodismen, og jo mer jeg lærer, jo bedre er det. Jeg opplever metodismen som et positivt menneske- og gudssyn. Jeg har lest læreboka til Tore Meistad med interesse og glede.

- Jeg har vært medlem av seks menigheter i Finland, men jeg måtte til Lillestrøm for å være en del av en menighet der jeg lærte å be. Åndslivet er levende, og det sosiale engasjementet opplever jeg som oppriktig og viktig. Presten vår, Beatrice Johansson, startet en bønnegruppe som jeg ble med i. Det fellesskapet har betydd mye for meg.

Våren 2023 var Elias ferdig med videregående skole. Han hadde vurdert å studere teologi i et par år, men etter at han ble med i menigheten på Lillestrøm modnet tanken.

- Jeg tenkte mye på hvordan jeg kunne bidra inn i det fellesskapet som jeg var blitt med i. Kallet til å bli prest vokste frem, og i dag har jeg en klar kallsopplevelse. Jeg opplever at Gud kaller meg til å bli prest.

For Elias har starten på studiet ved seminaret vært en god og spennende erfaring.

- Jeg trives veldig godt på MF, med lærerne, studiet og studentmiljøet. Det første året har vært mye bedre enn jeg forventet. Bibelstudiene er engasjerende. Jeg trodde på forhånd at noe av det kunne bli litt tørt, med det er jo så spennende og en vil jo bare lære mer. Nå gleder jeg meg til å begynne med gresk neste år.

Hva er målet ditt med studiene?

- Målet mitt er å fullføre graden cand theol. Det er mange år frem dit, men jeg vil gjerne ha den faglige tyngden som studiet gir.

- Jeg har en stor fordel i studiet som metodist. Jeg er aktiv i en menighet og får mange muligheter til å delta i menighetsarbeidet. Neste søndag har jeg ansvaret for gudstjenesten på Lillestrøm. Da skal jeg både lede og tale. Det gleder jeg meg til. Noen av medstudentene mine er litt misunnelige på det. Menigheten gir teorien en praktisk referanse som er viktig for forståelsen.

Et studieløp på seks år føles ikke så langt, når en har en menighet en er en del av. Det føles så godt å være velkommen i en sammenheng som jeg er en del av. Menigheten vår har sine utfordringer, som alle andre, men jeg har tro på fremtiden og håper at jeg en gang kan tjenestegjøre på Lillestrøm.

Det har skjedd mye i Metodistkirken i det siste som har direkte konsekvenser for deg og din mulighet til å tjenestegjøre i Metodistkirken. Hvordan har du opplevd den siste tiden?

- Jeg har blitt fortalt at det vil gå fint å bli ordinert i fremtiden, men det har jo vært en usikkerhet. Generalkonferansen har vært en stor lettelse. Den har betydd mye for meg personlig. Jeg opplever at det har blitt en aksept for at også jeg har en plass i kirken, at jeg kan bli ordinert og kan tjenestegjøre.
Det er jo Metodistkirken jeg har et kall til og det gjør disse endringene svært viktig. Jeg er gift, men ikke i kirken. Min mann opplevde seg ikke velkommen i Den norske kirken. Så da ble det en borgerlig vielse.
Jeg gleder meg til at menneskelig seksualitet ikke er et tema som skal diskuteres hele tiden. Ens følelsesliv og kjærlighet er jo private og sårbare emner. Det har vært ubehagelig og smertefullt å høre deler av debatten.

Jeg tror vi nå trenger et annet fokus nå, en felles misjon. Jeg er spesielt glad for at de afrikanske delegatene til generalkonferansen stemte for å gi hverandre en større mulighet til å variere i det perifere, men stå sammen i det sentrale.

Metodistkirken som en global kirke er viktig for meg. Samtidig har den måten min egen menighet har møtt meg på vært det viktigste. Jeg har ingen ting negativt å si om de jeg har møtt og samarbeidet med i menigheten. De har valgt meg inn i menighetsrådet og gitt meg oppgaver. Jeg har bare opplevd støtte og oppmuntring. Det er godt å ha med seg!

I år er Elias ungdomsdelegat til årskonferansen som avholdes nå i Oslo.

- Jeg har også blitt valgt til landsstyret til MBU, barne- og ungdomsforbundet. Jeg har vært leder på juniorleir og det skal jeg være i år igjen. Det gleder jeg meg til. Barna- og ungdommen vil jo også bli en viktig del av tjenesten min. Da må jeg også bruke tid sammen med dem.

Det høres ut som om det blir mye kirke for deg? Det spørsmålet får Elias til å smile.

- Ja, det kan du kanskje si. Men det er jo det jeg trives med. Studier, bønnefellesskapet og menigheten, barne- og ungdomsarbeidet. Jeg liker å kaste meg ut på dypt vann. Jeg vil ta sjansen og prøve, det er jo bare slik vi lærer.

Tekst: Karl Anders Ellingsen