- Takk Gud for Svein Ellingsen og for alle salmene han har gitt oss!
Diakon Olav Øgreid forteller om Svein Ellingsen sin betydning i metodistisk salmesang.
La meg først fortelle litt om Metodistkirkens salmearbeid rundt 1970-tallet, begynner Olav Øgreid, og fortsetter:
Metodistkirkens hovedstyre nedsatte i 1970 en salmebok-komite. Oppdraget var å utarbeide en ny salmebok. Den skulle erstatte sangboken «Sions Harpe» og Metodistkirkens Salmebok, begge fra 1949. Den skulle, som den første salmeboken i Norge, inneholde både tekst og noter i firstemt sats. I forordet skrives det at komiteen har forsøkt å ta vare på det beste fra disse bøkene. Men har også så langt mulig imøtekommet ønsket om å få med flest mulig Wesley-salmer. Norske salmer av nyere dato er tatt med i den grad plassen har tillatt det. Dette siste utgangspunktet for komiteens arbeide var etter min mening svært defensivt og la ikke opp til særlig utvalg av nyere salmer. Komiteen brukte av forskjellige årsaker svært lang tid, og boken kom ikke ut før i 1987.
Jeg var svært interessert i salmefornyelse og så frem til den nye salmeboken med 4-stemt notesats, og jeg så frem til å lære nye salmer og synge dem med 4-stemt menighetssang. Men jeg ble veldig skuffet. Dette ble med respekt å melde en flopp. 4-stemt menighetssang uteble og allerede ved utgivelsen, var salmebokens innhold ganske utdatert.
Som ung organist i starten på 70-tallet, og en av de svært få i Metodistkirken med organist/kantor-utdannelse, hadde jeg kontakt med organistmiljøet, jeg var medlem av organistforeningen og mottok tidsskriftene fra organistforbundet. Der kom det etter hvert en del stoff om Svein Ellingsen og hans produksjon av salmer. Jeg fattet interesse for det forfriskende nye språket i salmene hans og de svært sangbare tekstene og melodiene. Jeg kastet meg over Salmer73, og samlingene Det skjulte nærvær og Noen må våke. Dette kunne bidra til å fornye menighetssangen.
Jeg tok opp noen av salmene i menighetskoret, deriblant «Noen må våke», «Sendt til verden for å tjene», «Vi ser deg, Herre Jesus» og «I dine hender, Fader blid». Dette var berikende og inspirerte til mer.
På et fellesmøte i vår menighet i Stavanger var Svein Ellingsen invitert som taler. Som organist og korleder der var jeg svært stolt over at koret sang en av hans salmer på møtet. Jeg husker med glede at jeg hadde en hyggelig prat med ham etterpå.
Med den kunnskapen jeg hadde ervervet, kontaktet jeg salmebokkomiteens leder og spurte om de hadde med noen av Svein Ellingsens salmer. «Nei, hvem er han?», fikk jeg som svar. Jeg fortalte det jeg da visste og fikk i oppdrag å foreslå noen salmer. Hvilke jeg foreslo, husker jeg ikke nå. Men jeg fikk inn 5 av salmene: Det var:
«Vi ser deg Herre Jesus»
«Vær sterk, min sjel»
«Gjennom denne dagens timer»
«I de sene timers stillhet» og
«Din fred skal aldri vike»
Det er ikke fritt for at Ellingsen ble betraktet som en salmedikter med sterkt innslag av Luthersk teologi. I denne tiden var man dessverre, i alle fall i noen miljøer, mer opptatt av motsetningene mellom Den norske kirke og Metodistkirken. Dette gikk først og fremst på dåpssynet. Forskjellen ble svært forenklet forklart slik: Lutheranerne døper barna for at de skal bli Guds barn. Metodistene døper fordi de er Guds barn.
Eks:
«En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme» 3.v: «Vi skal få leve under Nådens hvelving fra dåpens daggry til vår siste time.»
«Såkorn som dør i jorden» 2.v: «Vi som ble døpt til Kristus, døpt til hans død og grav.» og ikke minst dåpssalmen
«Fylt av glede over livets under» 2.v: «Det som skjer i dåpen gir oss trygghet.» og 6.v: «Større rikdom enn hva ord kan romme, har du gitt oss gjennom dåpens gave.»
Disse ble nok sterkere fokusert enn alle de andre svært økumeniske salmene, som faktisk inneholder mye metodistisk teologi!
En personlig opplevelse fra ca 1976 vil jeg nevne. Det gjaldt dåpssalmen «Fylt av glede». Jeg syntes det var en svært god dåpssalme, mye bedre enn dem vi hadde i vår salmebok. Jeg tok opp med presten, skal vi ta opp denne salmen? Jeg har aldri fått så mye motbør som organist noen gang i min karriere. Presten var helt fortørnet og sa: «Hva skjer i dåpen – ingenting!» Det synliggjør litt av frontene man kunne oppleve.
Jeg la salmen på hyllen en stund. Men jeg tenkte, hvorfor døper vi barna? Selv om Metodistkirken ser barna som Guds barn allerede fra mors liv, så er det ikke meningsløst å døpe barna. For det første har Jesus innstiftet dåpen i misjonsbefalingen. Barna er skapt i Guds bilde. Dåpen er et nådemiddel og et sakrament. Den er en synlig handling som viser at vi er omsluttet av Guds nåde fra før vi er født. Den er et synlig tegn på at Gud er til stede, at barnet tas inn i menighetens omsorg, føres inn i kirkeboken og at barnet har del i forsoningen.
Heldigvis er de gamle frontene borte. Spesielt samtalene i forkant av avtalen «Nådens fellesskap» fra 1995 viser at kirkene står mye nærmere i dåpssyn nå. Også i Den norske kirke sier man at udøpte barn har del i Guds uendelige nåde.
Tilbake til dåpssalmen. Vi fikk ny prest som ikke var så opphengt i gamle motsetninger. Jeg arrangerte salmen for koret og brukte den i gudstjenester med barnedåp. Selv om jeg og metodistene aldri har ment at dåpen var avgjørende for frelse eller fortapelse, så mente jeg at setningen «det som skjer i dåpen gir oss trygghet» godt kunne forsvares og forstås også i vår sammenheng. Siden er nettopp denne salmen en av de mest brukte Ellingsen-salmer i vår kirke. Noen få dropper vers 2, men etter min erfaring bruker de fleste hele salmen.
Nå brukes salmeboken vår svært sjeldent idet Power-point i større grad er tatt i bruk. Det gir oss mulighet til å hente et rikt utvalg av nyere, gode salmer bl.a. fra Norsk salmebok fra 2013 og fra andre kilder. Vi følger selvfølgelig kravene fra kopinor og registrering i Tono.
Andre salmer som brukes relativt ofte er:
«Vi ser deg Herre Jesus» har gått inn i julerepertoaret
«Vær sterk min sjel» - en salme om kamp og seier. Den fungerer godt med Egil Hovlands melodi og ikke Hardenacks melodi som dessverre ble valgt i vår salmebok.
«Rydd vei for Herrens komme» har en selvsagt plass i adventstiden.
«Såkorn som dør i jorden»
«Om alle mine lemmer» Petter Dass-salme i Ellingsens språkdrakt
«Vår lovsang skal møte deg» og
«Vi rekker våre hender frem» er gode nattverdsalmer
«Noen må våke i verdens natt» har et sterkt diakonalt og missionalt fokus.
«Det finnes en dyrebar rose»
Potensialet er stort til å bruke flere av salmene.
Hva med bruken i Metodistkirken internasjonalt?
I 2000 deltok jeg som norsk representant i et salmeseminar i Stuttgart arrangert av United Methodist Church. En arbeidsgruppe nedsatt av Metodistkirkens generalkonferanse med ca 20 representanter fra hele verden, ønsket impulser fra salmebruken i Europa. En fra hvert land i Europa skulle presentere salmeutviklingen i sitt eget land og et par salmer. Jeg presenterte «Ein fin liten blome» i Anders Hovdens oversettelse med musikk av Bjørn Eidsvåg og «Noen må våke» av Svein Ellingsen. Jeg fortalte bl.a. om Ellingsens arbeid og salmeproduksjon og vi sang gjennom salmene. Det var moro å høre representantene fra blant annet USA, Russland, Brasil og Taiwan synge norsk. Hensikten med å velge «Noen må våke» hadde med det diakonale og missionale innholdet å gjøre som går rett inn i metodistenes teologi.
Vi vet at Ellingsens salmer i stor grad har nådd ut i den store verden. Men det har dessverre ikke skjedd gjennom Metodistkirkens kanaler. Den siste United Methodist Hymnal i USA fra 1989 inneholder ingen Svein Ellingsen-salmer. Heller ikke den engelske metodistkirkes salmebok Singing the Faith fra 2011. Ikke engang den danske metodistkirkens salmebok fra 2009 har sett til Norge og Svein Ellingsen. Derimot tok Metodistkirken i Tyskland/Sveits/Østerrike inn to Svein Ellingsen-salmer i sin felles salmebok fra 2002. De tok også inn en kort biografi, som i min oversettelse lyder: «Født i Kongsberg i Norge i 1929. Maler og salmedikter, statsstipend for hymnologi og kunst, utgiver av flere samlinger av salmer, bodde i Saltrød i Norge.» Salmene som ble tatt inn var «Herre, du har reist meg opp» en diakonal salme om trøst og håp, og dåpssalmen «Fylt av glede». Det er interessant å se hvordan de har oversatt «det som skjer i dåpen gir oss trygghet». «Du machst uns getrost durch deine Taufe» som direkte oversatt blir: «Du gjør oss trygge ved din dåp». De hadde tydeligvis ingen teologiske betenkeligheter.
Det er ingen tvil om at Svein Ellingsens salmer brukes med stor glede i Metodistkirken i Norge. De tidlige beskrivelsene som luthersk salmedikter er sterkt moderert og vi beklager de kritiske uttalelsene som av og til kom i den første tiden. Vi slutter oss til Fykse Tveits beskrivelse. Ellingsen fremtrer som en økumenisk salmedikter med en teologi som Metodistkirken helhjertet kan slutte seg til. Salmene er forkynnelse, et fortettet uttrykk for tro og erfaring, smerte og nåde. Språket er poetisk, lett og forståelig, og rytmen i tekstene forener seg svært godt med musikken som mange gode komponister med stor dyktighet har gitt salmene god sangbarhet. Takk Gud for Svein Ellingsen og for alle salmene han har gitt oss!
____________________________________
Olav Øgreid er utdannet kantor, var organist og korleder i Stavanger Metodistkirke i 34 år. Siste 20 år har han vært diakon og organist i Øståsen kirke, metodistkirken på Kolbotn. Øgreid tok master i diakoni her på MF i 2009. Han skrev masteroppgave om Metodistkirkens diakonale teologi slik den presenteres gjennom Charles Wesleys salmer med utgangspunkt i «A collection of hymns for use of the people called methodists» utgitt I 1780 med 500 Charles Wesley-salmer. Charles Wesley levde på 1700-tallet, 1707 – 1788 og er metodistenes og en av den engelsktalende kirkes største salmediktere med ca 9000 salmer. Øgreid har i mange år fungert som metodistkirkens fagperson på menighetssang, salmer og salmefornyelse.
Øgreid representerte Metodistkirken i gruppen fra kirker utenfor den norske kirke og fra organisasjonene som ble nedsatt i forbindelse med arbeidet med Norsk Salmebok 2013. Hensikten var i størst mulig grad å samordne tekster, gi innspill og anbefalinger til salmebokkomiteen.