Arbeider hardt for å rydde opp i forvirringen om vigsler

De som i dag har ansvaret for ritualene våre, arbeider i høygir for å kartlegge hva som har skjedd og rydde opp i eventuelle mangler.

 

Det var en artikkel i avisen dagen som fikk mange til å lure på hva som skjer i Metodistkirken, og med sitt eget ekteskap. 800 ekteskap er ugyldige kunne avisen fortelle, med støtte fra en jussprofessor og en talsperson for Bufdir, det statlige organet som forvalter vigselsordningene.

Det har gjort mange usikre og behovet for informasjon stort. Utfordringen for Metodistkirken har vært at det har vært uklart både hva som har skjedd, og hvilke konsekvenser dette vil få for de som har viet seg i kirken vår siden 1991 og for kirkesamfunnet.

Det siste en har ønsket er å komme med feilinformasjon, eller fremstå som sikre – når en er usikker på de faktiske forholdene. Det har ført til en del frustrasjon. Det har Metodistkirkens ledelse stor forståelse for. Nå håper de på forståelse for at det er noen ting som tar tid. Tiden er brukt på å kartlegge hva som faktisk har skjedd, hvorfor og i dialog med Bufdir finne en god måte å normalisere situasjonen på.

Hovedkontorets leder, Emil Skartveit er opptatt av å formidle at vi har full forståelse for at mange blir bekymret av et slikt oppslag, men understreker at Metodistkirken er opptatt av å løse denne saken til det beste for alle parter.
- Vi vet at dette berører mange mennesker og at det er lett å bli urolig. Men jeg forsikrer om at vi skal jobbe hardt for å løse denne floken på så kort tid som mulig. Vi ser fram til å samarbeide med Statsforvalteren i denne saken.
Til slutt understreker Emil Skartveit at alle som ønsker det, kan sende e-post til hovedkontoret eller ta kontakt på andre måter.

Hva har faktisk skjedd?
Metodistkirkens ritual ble godkjent i 1970. I 1991, 2009, 2017 og 2019 ble det foretatt mindre endringer som rektor Hilde Marie Movafagh til Vårt Land sammenfatter som:

- Modernisert språk.
- En enkelt setning med en problematisk teologi er fjernet i selve vigselsløftet.
- Par har fått større valgfrihet. De kan velge hilsningsord som er tilpasset deres livssituasjon. I tillegg er det kommet inn salmer, bønner og generelt flere ledd i liturgien.

 

Til Vårt Land sier Movafagh at «Å gjennomgå endringene som er blitt foretatt siden 1970, er som å lese et stykke norsk bryllupshistorie».

– Den godkjente liturgien fra 1970 har en gammel språkdrakt, for eksempel brukes ordet «hustru» i teksten, noe som senere er blitt endret til «ektefelle». I ekteskapsløftet er det også en formulering om å stå sammen «i alt det den allmektige Gud måtte sende dere». Det er en problematisk teologi, som indikerer at Gud sender mennesker alt det vonde. Dette ble fjernet allerede i 1991, forteller Movafagh til Vårt Land.

Dette synet ble også stadfestet i en bredere norsk kristenhet da den siste bibeloversettelsen endret teksten i «Vår Far» fra «Led oss ikke inn i fristelse» til «la oss ikke komme i fristelse».

I 2009 skjer det en større endring. Det var særlig etter kronprinsbryllupet i 2001 at også vanlige folk gjerne ville sette noe mer personlig preg på sin egen vielse. Dermed dukker behovet for valgmuligheter opp, noe Metodistkirken møter med liturgien fra 2009.
– Selve vigselsløftet er uendret. Ordlyden er den samme som i 1991, som igjen er nesten lik teksten fra 1970. Men det har kommet inn som et alternativ å bruke Den norske kirkes ekteskapsløfter, hvor man sier ja til hverandre to ganger. Hos oss har det alltid vært én, forteller Movafagh til Vårt Land.

Nå kan parene også velge hvilke bibeltekster som skal leses, hvilke bønner som skal bes, samt hvilket hilsningsord presten skal bruke.
– Alternativene er mer rettet inn mot paret som skal gifte seg. I noen tilfeller passer det å be for «familien som nå stiftes», men bønnen passer gjerne ikke hvis paret er i 50-årene og skal gifte seg for andre gang. Derfor finnes det alternativer som kan passe bedre.

- I 2017 handler endringen kun om å sørge for at alle tekstene tilsvarer Bibelselskapets nyeste bibeloversettelse, forteller rektoren.

I 2019 gjøres formatet på dokumentet om fra A4 til A5.

Selv om det er blitt foretatt flere endringer i liturgien som ikke er blitt omsøkt, mener altså Movafagh at den viktigste delen av ritualet har bestått siden 1970.

– Det er ingen vesentlig endring i delen med ekteskapsinngåelsen. Det er snakk om språklig finpuss, og man har fjernet problematisk teologi. Jeg synes det er overraskende få endringer i løpet av disse 30 årene, sier Movafagh til Vårt Land.

Vårt Land har spurt avdelingsdirektør Marija Rosenqvist i Bufdir om alle språklige endringer er grunn til å søke ny godkjenning? Hun sier at det er vanskelig å gi et generelt svar på dette, da det må vurderes konkret. Men vi kan si at det må være vesentlige endringer, ikke kun modernisering eller endring av språkbruk.

For Metodistkirken fremstår det som urimelig om disse endringene skal ha noen konsekvenser for dem som har viet seg i kirken vår.

- Vi arbeider på høytrykk for å avklare sakene formelt og er i en god kommunikasjon med statsforvalteren og Bufdir, sier Emil Skartveit og legger til

- Metodistkirken tar selvsagt ansvar for det som har skjedd i denne saken. Dette skal ikke gå ut over den uskyldige part. Dette er Metodistkirkens ansvar.

 

 

Eksempler på endringene:

 

Utdrag fra det godkjente ritualet fra 1970

Avgivelsen av løftet
(...) Deretter sier pastoren, henvendt til brudgommen:
Så spør jeg deg, N.N.: (Hele navnet uten tittel.) Vil du ha denne kvinne til din hustru, og vil du leve med henne etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske henne, trøste henne, ære og beskytte henne i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og i alt det den allmektige Gud måtte sende dere, og leve med henne som en ektemann bør leve med sin hustru så lenge dere begge lever?
Brudgommen: Ja.
Så sier pastoren, henvendt til bruden:
Så spør jeg deg, N.N.: (Hele navnet uten tittel.) Vil du ha denne mann til din ektemann, og vil du leve med ham etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske ham, trøste ham, ære og beskytte ham i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og i alt det den allmektige Gud måtte sende dere, og leve slik med ham som en hustru bør leve med sin ektemann så lenge dere begge lever?
Bruden: Ja.
(…)
Paret erklæres som ektefolk
Brudeparet reiser seg og gir hverandre høyre hånd. Pastoren legger sin høyre hånd på brudeparets hender og sier:
Da nå N.N. og N.N. for Guds åsyn og i nærvær av disse vitner har avlagt det hellige ekteskapsløfte og dertil gitt hverandre sitt ord og bekreftet det ved å gi hverandre sin hånd, forkynner jeg at de er rette ektefolk i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn! Det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille. Amen.

 

Utdrag fra det ikke-omsøkte ritualet fra 2009

Ett av flere alternativer for avgivelsen av løftet:
«(...) Liturgen kaller brudeparet fram til alteret og ber forloverne om å reise seg. (...)
Så spør jeg deg, NN: Vil du ha denne kvinne til din hustru, og vil du leve med henne etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske henne, trøste henne, ære og beskytte henne i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og leve slik med henne som en ektemann bør leve med sin hustru så lenge dere begge lever?
Brudgom: Ja.
Så spør jeg deg, NN: Vil du ha denne mann til din ektemann, og vil du leve med ham etter Guds ord i den hellige ektestand? Vil du elske ham, ære og beskytte ham i medgang og motgang, i sykdom og sunnhet, og leve slik med ham som en hustru bør leve med sin ektemann så lenge dere begge lever?
Brud: Ja.»
Paret erklæres som ektefolk
«(...) Deretter fortsetter liturgen:
L: Så gi hverandre hånden på de løfter dere nå har avlagt.
Liturgen legger sin høyre hånd over brudeparets hender og sier:
L: For Guds ansikt og i disse vitners nærvær har dere nå lovet hverandre at dere vil leve sammen i ekteskap, og gitt hverandre hånden på det. Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn! Det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille. Amen.»

 

Karl Anders Ellingsen