Døråpner og brobygger
Metodistkirken Hønefoss er 150 år.
– Vi er et nav i det felleskristne hjulet i byen. Har et godt omdømme. Vi vil bygge bruer, ikke reise murer. Det blir lagt merke til at vi taler vel om andre. Det er Ivar Granum sine ord nå som menigheten har rundet 150 år. Han er pensjonert pastor og styrer skuta sammen med hovedpastor Susan Gatwiri Mati og resten av menighetsrådet. 
– Da Hønefoss kirke brant, fikk menigheten bruke lokalene våre, forteller Granum. Vi har også tatt initiativ til at Brunstad Christian Church (BCC) ble en del av Felleskristent Lederforum. Folk legger merke til det. Vi er vennlige og åpne overfor folk, uansett tro og etnisitet. Vi står ikke på barrikadene.
Asylmottaket som forsvant
Døråpner og brobygger har vært stikkord også i menighetens møte med innvandrerne. Da militærleiren Hvalsmoen ble transittmottak, stilte Metodistkirken Hønefoss opp.
– Vi skysset folk til gudstjeneste, ofte 14-15 personer hver gang. Samarbeidet med Hvalsmoen var tett. Også når asylsøkerne ble sluset videre, sørget menigheten for et sikkerhetsnett av lokale krefter som tok imot. Da mottaket ble nedlagt, fikk det konsekvenser for metodist-kirken. Innvandrerne etterlot seg et tomrom.
Utflytting har tappet menigheten også for ungdommer. Den yngre garde som er igjen, mangler ledere.
– Vi må gjøre mer for barn og unge, understreker Ivar. Vi trenger nye folk til tjeneste.
Redningen kan være at noen av innvandrerne overtar dette arbeidet. Nå håper man på at riktig mange barn og ungdommer melder seg på årets høydepunkt: Sommerfesten på Risøy folkehøgskole i august. En arena for felles opplevelser.
Kjempeinnsats av pensjonistene
Ivar Granum roser pensjonistenes innsats med f.eks. Møteplassen, treffstedet der kirke-fremmede får næring til kropp og sjel. En som har gått fra gjest til menighetsmedlem gikk tilfeldig gjennom gågata. Så plakatbukken utenfor Arcade-gården. Våget seg inn. Fant tilhørighet og varme. Ble medlem. Pensjonistene driver også Strikkeklubben som produserer fargerike plagg som sendes misjonsfeltene. Eldste strikkerske er 99 år, Alfhild Solbakken. Eldbjørg Ramsrud og Britt Olsen er strikkegeneraler. Det lages mye tøy til premature. Et trillingpar i Zimbabwe er blant mottakerne av plagg fra Hønefoss.
En kvinne ved rattet
At menigheten har en pastor med innvandrerbakgrunn, er neppe tilfeldig. Pastor Susan Gatwiri Mati kommer fra Kenya. Hun har vært i jobben i to år. I fjor kom hun flyttende til Hønefoss fra hovedstaden sammen med familien. Begge parter nyter godt av nærheten til hverandre.
Menigheten kom seg greit gjennom koronatiden. Fordi de stort sett var under 50 deltakere, kunne de møtes som før. I tillegg la Ivar ut andakter og gudstjenester på internett. Det ga Facebook-sida et oppsving med over 680 følgere.
Stor ståhei
Metodistkirken Hønefoss ble dannet i 1873 som første frikirkesamfunn i byen. Kong Oscar II ble kronet i Nidarosdomen samme år. Norge opplevde massiv utvandring til Amerika, industriell revolusjon og union med Sverige. I denne settingen ble menigheten født. 
Avisene vendte tommelen ned. Men de undervurderte åpenheten og hungeren i befolkningen. Av byens 1000 innbyggere kunne 400 komme til én gudstjeneste. En rakettstart. Siden da har menigheten opplevd to verdenskriger, dataalderen og nå sist korona.
– Neste jubileum, skal vi si om nye 150 år, hvor er Metodistkirken Hønefoss da, Ivar? Vi snakker om året 2173.
Da kommer smilet.
Tekst og foto: Marta Lillian Moan
