Forslagsendring
Forslaget fra komiteen for kirkens fremtid ble lagt frem med endringer i dag.
Her er forslaget slik det står nå. Endringer i 5.4, 5.7 og 5.8. Endringer i kursiv og med overstrekning:
METODISTKIRKEN - ÅRSKONFERANSEN 2023
SAK 4.3: UTVALG FOR KIRKENS FRAMTID
RAPPORT OG FORSLAG TIL VEDTAK
FORSLAG TIL VEDTAK
1. Årskonferansen bekrefter vedtaket fra Årskonferansen 2022 om at Metodistkirken skal være «en åpen og romslig kirke der så mange som mulig, medlemmer og menigheter, kan leve sammen i gjensidig respekt på tvers av ulikheter og divergerende syn, der ingen tvinges til å handle mot sin egen overbevisning.»
2. Årskonferansen bekrefter at det er prester og diakoner som har vigselsrett med bakgrunn i ordinasjonsløftet, kirkeordningen og norsk lov, at det er disse som foretar vurderinger av hvem de ønsker å vie og har tillit til at denne retten utøves på en ansvarlig måte, i overensstemmelse med egen samvittighet og med godt pastoralt skjønn.
3. Årskonferansen tar til etterretning at klagesaker der klagen berører sivilrettslige spørsmål, kan settes på vent dersom biskop og Tjenesterådet er enig (kirkeordningen 362.g).
4. Årskonferansen oppretter et nettverk for prester, diakoner og menigheter som ønsker å opprettholde et tradisjonelt syn og en tradisjonell praksis. Beslutning om å bli med i et slikt nettverk gjøres med to tredjedels flertall i en skriftlig avstemning i menighetskonferansen. Menighetskonferansen må være innkalt med en måneds varsel. Menighetene vil bli organisert etter kirkeordningen 206.3.b.
5. Årskonferansen beslutter følgende prosedyre for at en menighet som forlater Metodistkirken skal kunne beholde eiendom og kapital:
5.1 Beslutning om å forlate Metodistkirken gjøres med to tredjedels flertall i en skriftlig avstemning i menighetskonferansen. Menighetskonferansen må være innkalt med en måneds varsel og krever at 30 % av menighetens bekjennende medlemmer er til stede. Hvis man ikke når tilstedeværelse av 30 % av de bekjennende medlemmene kan en ny menighetskonferanse innkalles hvor dette kravet bortfaller. Alle juridiske medlemmer skal skriftlig informeres om tid og sted for denne menighetskonferansen og få dens sakspapirer.
5.2 Fram til datoen en menighet forlater Metodistkirken skal menigheten opprettholde alle sine forpliktelser til Metodistkirken.
5.3 Før en menighet forlater Metodistkirken skal alle økonomiske forpliktelser til og eventuelle lån fra Metodistkirken være oppgjort.
5.4 Menigheter som forlater Metodistkirken, må underskrive en avtale om gjensidig respektfulle relasjoner i framtiden.
5.5 Menigheter som forlater Metodistkirken, kan ikke fortsette å bruke «korset og flammen».
5.6 Det forutsettes at menigheter som forlater Metodistkirken har en tilsynsordning.
5.7 Hvis en menighet som forlater Metodistkirken opphører i løpet av 10 år etter at den forlot Metodistkirken skal dens verdier forvaltes i henhold til avtalen som ble skrevet da den forlot Metodistkirken.
5.8 En menighet som forlater Metodistkirken, kan ikke leie ut kirkebygget dersom man blir del av eller samlokalisert med en annen menighet og bruker utleieinntektene til å finansiere denne virksomheten.
Menigheter og prester som ønsker å fortsette sine pensjonsavtaler innenfor gjeldende pensjonsordninger gis anledning til det.
5.9 Beslutning om å forlate Metodistkirken og avtale som inngås skal godkjennes av Årskonferansen.
6. Årskonferansen ber Hovedstyret utrede alternative muligheter for en inkluderende praksis, enten som en autonom kirke eller ved å bli med i en ny årskonferanse/sentralkonferanse/ kirke. Dette arbeidet ses i sammenheng med de samtalene som foregår om kirkens framtid i Europa.
7. Utvalg for kirkens framtid avslutter sitt arbeid. Den videre prosessen tar Hovedstyret ansvar for, herunder forhandlinger og avtaleinngåelser med menigheter som velger å forlate kirken, eventuelle behov for endringer i menighetenes vedtekter og nødvendigheten av å gjennomføre disse prosessene i henhold til norsk lov.
UTVALGETS ARBEID
Årskonferansen 2019 gjorde følgende vedtak:
«Metodistkirken i Norge opplever uro, stor uenighet og fare for splittelse etter den ekstraordinære Generalkonferansens vedtak (i 2019). Vi erkjenner at det er mange i Norge som har et annet standpunkt enn det Generalkonferansen vedtok og at det derfor går mot en kirke i Norge som inkluderer begge syn. Samtidig er det et klart mindretall som ønsker å holde fast ved kirkens tradisjonelle syn. Før vi fatter formelle vedtak bør vi utrede mulighetene for å leve sammen i respekt og uenighet.
1. Det nedsettes (derfor) et utvalg på sju personer, tre ordinerte og fire lekfolk pluss tilsynspresten for østre distrikt. Utvalget legger frem en innstilling til Årskonferansen 2020.
2. Utvalget skal avspeile ulike syn, oppnevnes av kabinettet, i samråd med hovedstyrets ledelse, og ledes av tilsynspresten for østre distrikt.
3. Samtalene foregår i fortrolighet, men med åpne kanaler til resten av kirken. Utvalget skal svare på følgende spørsmål: A. Hva skal til for at Metodistkirken i Norge skal kunne leve med et fullt ut inkluderende syn på menneskelig seksualitet. B. Hva er konsekvensene av de valg Årskonferansen inviteres til å gjøre, i forhold til kirkeordning, økonomi, administrasjon og internasjonal tilknytning.
Utvalget skal i sitt arbeid holde seg orientert om lignende prosesser innenfor The United Methodist Church i vårt eget biskopsområde, Europa og USA. Det er et sterkt ønske om å holde kirken samlet og finne veier eller modeller for fortsatt å være én kirke».
Utvalget fikk følgende medlemmer: Stephanie Budau, Roar G. Fotland, Sven-Tore Dreyer Fredriksen, Leif S. Jacobsen, Magnus Løvland, Hilde Marie Movafagh og Toril Vikøren, i tillegg til Knut Refsdal, tilsynsprest for Østre distrikt som har ledet utvalget.
Utvalget meldte til Årskonferansen 2020 at det ikke så det som tjenlig å fortsette sitt arbeid før Generalkonferansens vedtak var klare. Dette bygde på antakelsen om at Generalkonferansen ville bli avholdt i 2021 og beslutningen ble tatt i samråd med Kabinettet. Da det ble klart at Generalkonferansen ble ytterligere utsatt fant utvalget det riktig å gi en kort «løypemelding» til Årskonferansen 2021 med noen refleksjoner omkring situasjonen i kirken på det daværende tidspunkt. I denne «løypemeldingen» sa utvalget blant annet:
• «For utvalget har det helt siden det første møtet vært et viktig anliggende å legge til rette for at vi kan bevare så mye enhet i kirken som mulig. Vi opplever det som svært lite ønskelig at kirken i Norge splittes. I samtalene har vi vurdert ulike modeller som kan legge til rette for det som er utvalgets oppgave; å finne ut hva som skal til for at Metodistkirken i Norge skal kunne leve med et fullt ut inkluderende syn på menneskelig seksualitet og vurdere hva som er konsekvensene av de valg Årskonferansen inviteres til å gjøre, i forhold til kirkeordning, økonomi, administrasjon og internasjonal tilknytning.
• Vi konstaterer at situasjonen er endret på avgjørende måter siden utvalget ble nedsatt i 2019. Da antok de fleste at Traditional Plan ville bli implementert i kirken fra og med Generalkonferansen 2020. Nå er situasjonen en annen. Lite eller ingenting tyder på at det går i den retningen. Det er sannsynlig at The United Methodist Church fortsetter som en kirke med rom for ulike syn, men at det også etableres en ny kirke med en mer tradisjonell teologi på dette området».
Til Årskonferansen 2022 forelå det flere forslag som berørte utvalgets mandat. I en omfattende konsensusprosess valgte årskonferansen å be en bredt sammensatt gruppe, som inkluderte forslagsstillere og representanter fra forskjellige teologiske posisjoner, om å utarbeide et samlende forslag. Dette vedtaket ble slik:
«Under henvisning til Årskonferansens vedtak i 2019 om opprettelse av en gruppe som skal arbeide med kirkens fremtid og Årskonferansens beklagelse til LHBT+ personer i 2020, foreslår vi følgende:
1. Vi bekrefter at vi vil forbli i The United Methodist Church.
2. Vi vil ikke fatte vedtak som er i strid med kirkeordningen.
3. Vi vil at Metodistkirken skal forbli en åpen og romslig kirke der så mange som mulig, medlemmer og menigheter, kan leve sammen i gjensidig respekt på tvers av ulikheter og divergerende syn, der ingen tvinges til å handle mot sin egen overbevisning.
4. Vi vil legge til rette for at menigheter som ønsker å forlate Metodistkirken før 2025 skal gis mulighet til det på rause betingelser.
5. Vi vil henstille til biskopen om å sette klagesaker mot prester og diakoner som foretar vigsel av likekjønnede på vent («held in abeyance») til kirkens prosess er fullført. I denne perioden forblir prester og diakoner i «good standing».
6. Vi ber Utvalg for kirkens framtid om å gjenoppta sitt arbeid. Blant saker utvalget bes arbeide med er:
a. Veien til ordinasjon.
b. Lokalmenighetenes selvbestemmelse.
c. Prosedyrer for prosessen omtalt i punkt 4.
7. Første rapport fra utvalget leveres til HS i november.
8. Utvalget tar sikte på å fremme forslag til årskonferansen 2023».
I løpet av det siste konferanseåret, før Årskonferansen 2023, har utvalget avholdt seks møter. Emil Skartveit har deltatt i møtene som sekretær.
For utvalget har følgende overordnede perspektiver vært viktige:
• Vi ønsker å legge til rette for at vi kan bevare så mye enhet i kirken som mulig fordi vi opplever det som svært lite ønskelig at kirken i Norge splittes. Derfor må det være en reell plass for både progressive og tradisjonelle i kirken.
• Vi konstaterer at det er en sterk vilje til å forbli en åpen og romslig kirke hvor en teologisk og etisk spennvidde eksisterer side om side i gjensidig respekt. I Metodistkirken vil ingen bli presset eller tvunget til å handle mot sin overbevisning.
• Vi ønsker at de som vil forlate kirken får den romsligheten som skal til for at det kan skje.
• Vi ønsker å sikre at de verdiene felleskapet har bygd opp fortsatt skal brukes til å «gjøre mennesker til disipler av Jesus Kristus slik at verden forvandles».
Utvalget har i sitt arbeid tilstrebet å få til en balanse mellom de ulike ønskene og behovene i kirken. Det siste året har veien fram mot det det store flertallet i Årskonferansen ønsker, blitt vanskeligere. Dette skyldes særlig vedtaket fra ekstrasesjonen av Sentralkonferansen og en uttalelse fra Juridisk råd. Derfor beklager vi at det ikke er mulig å legge fram en så balansert rapport som vi hadde ønsket, noe som ville fulgt opp det tydelige mandatet Årskonferansen har gitt utvalget. Det er særlig hensynet til de som ønsker å gå i en mer inkluderende retning som blir skadelidende av dette. Slik det ser ut i dag vil det først være mulig på Årskonferansen 2025 å gjennomføre fullt ut de endringene vi ønsker. Med det forslaget til vedtak som nå foreligger, mener utvalget at Årskonferansen gjør det som er mulig for å skape et handlingsrom innen gjeldende kirkerett.
18.03.23 ble det avholdt en digital ekstrasesjon av Sentralkonferansen. I lang tid hadde Sentralkonferansens råd arbeidet med et forslag som tok hensyn til de ulike ønskene i kirken: Både mulighet til å forlate kirken og til å utforme egen policy knyttet til ekteskapsforståelse.
Kirkeordningen har ingen bestemmelser som gir mulighet for at lokale kirker kan forlate The United Methodist Church, men på sesjonen i mars skapte Sentralkonferansen en slik lovgivning. Sentralkonferansen vedtok da justeringer i kirkeordningen, som gjør det mulig for menigheter i Sentralkonferansen å forlate The United Methodist Church i den hensikt å fortsette sin virksomhet.
Justeringene i kirkeordningen sier følgende:
• Beslutning om å forlate Metodistkirken gjøres med to tredjedels flertall i en skriftlig avstemning i menighetskonferansen. Menighetskonferansen må være innkalt med en måneds varsel og krever at 30 % av menighetens bekjennende medlemmer er til stede. Hvis man ikke når tilstedeværelse av 30 % av de bekjennende medlemmene kan en ny menighetskonferanse innkalles hvor dette kravet bortfaller.
• Fram til datoen en menighet forlater Metodistkirken skal menigheten opprettholde alle sine forpliktelser til Metodistkirken.
• Før en menighet forlater Metodistkirken skal alle økonomiske forpliktelser til og eventuelle lån fra Metodistkirken være oppgjort.
• Menigheter som forlater Metodistkirken, må underskrive en avtale om gjensidig respektfulle relasjoner i framtiden.
• Menigheter som forlater Metodistkirken, kan ikke fortsette å bruke «korset og flammen».
• Beslutning om å forlate Metodistkirken og avtale som inngås skal godkjennes av Årskonferansen.
I tillegg sier vedtaket at Årskonferansen kan sette ytterligere betingelser for at en menighet som forlater Metodistkirken skal kunne beholde eiendom og kapital. Utvalget mener det er naturlig å sette følgende betingelser:
• Alle juridiske medlemmer skal skriftlig informeres om tid og sted for menighetskonferansen som skal ta stilling til en eventuell utmelding av Metodistkirken og få dens sakspapirer.
• Det forutsettes at menigheter som forlater Metodistkirken har en tilsynsordning.
• Hvis en menighet som forlater Metodistkirken opphører i løpet av 20 år etter at den forlot Metodistkirken skal eiendom og kapital tilbakeføres til Metodistkirken.
• En menighet som forlater Metodistkirken, kan ikke leie ut kirkebygget dersom man blir del av eller samlokalisert med en annen menighet og bruker utleieinntektene til å finansiere denne virksomheten.
Etter en eventuell utmelding av Metodistkirken tilskrives alle medlemmene med spørsmål om de ønsker å bli med i den nye menigheten, en annen metodistmenighet, et annet eksisterende trossamfunn eller melde seg ut.
Den andre delen av forslaget fra Sentralkonferansens råd ble imidlertid ikke vedtatt. Utvalget konstaterer at Sentralkonferansen ikke gav det handlingsrommet som vi hadde behov for og som ville gjort det lettere for oss å bevege oss i den retningen Årskonferansen ønsker.
Årskonferansen 2022 henstilte til biskop Christian Alsted om å benytte seg av de mulighetene som finnes for å skape rom for de som ønsker å komme i gang med en inkluderende praksis inntil endelige avgjørelser er på plass. Dette med henvisning til forslag som skal opp på neste Generalkonferanse som gjør det mulig at sanksjoner mot prester og diakoner som foretar vigsel av likekjønnede kan settes på vent og bli fullført når kirken har truffet endelige beslutninger.
I et skriv av 28.03.23 informerte biskopen om at det fra og med denne datoen ble innført et moratorium for klager knyttet til ekteskap av samme kjønn og klager knyttet til Tjenesterådets vurdering av kandidater og deres seksuelle legning til eventuelle endringer i kirkeordningen etter Generalkonferansen 2024 og Sentralkonferansen 2025 har tredd i kraft. Dette gav oss et større handlingsrom. Imidlertid kom det 25.04.23 en uttalelse fra Juridisk Råd som sier at moratorium og henleggelse av klagesaker ikke er lovlig. Biskopen understreker imidlertid at han fortsatt tilslutter seg intensjonene i «The Protocol of Reconciliation and Peace through Separation».
Utvalget konstaterer at liturgien for vigsel har blitt justert av liturgikomiteen og godkjent av biskopen. Denne liturgien er gyldig i henhold til norsk lov, også ved vigsel av likekjønnede. Utvalget understreker at det er prester og diakoner som har vigselsrett med bakgrunn i ordinasjonsløftet, kirkeordningen og norsk lov, og at det er prester og diakoner som foretar vurderinger av hvem hun eller han ønsker å vie. Utvalget har tillit til at prester og diakoner forvalter denne retten på en ansvarlig måte, i overensstemmelse med egen samvittighet og med godt pastoralt skjønn.
Utvalget konstaterer at det vil være vanskelig, i henhold til norsk lov, å avsette prester og diakoner som vier likekjønnede. Dette er bakgrunnen for punkt 3 i forslaget til vedtak.
Utvalget foreslår at det opprettes et nettverk, organisert etter kirkeordningen 206.3.b, for prester, diakoner og menigheter som ønsker å opprettholde kirkens tradisjonelle syn og praksis. Hensikten med dette nettverket er å sikre rom i kirken for de som ikke ønsker å gå i en mer inkluderende retning, men som allikevel vil forbli en del av Metodistkirken.
Per i dag stilles det krav til samlivsform for kandidater til ordinert tjeneste, men prosessen kirken er i innebærer at det å leve i et likekjønnet ekteskap ikke skal være et hinder for kandidatur. Det er dermed trygt å begynne et studieløp som tar sikte på mastergrad i teologi i tillit til at reglene vil være endret innen studiet er fullført.
Vi vil understreke at det kan skje ting som gjør at denne prosessen ikke kan gjennomføres slik som det her er redegjort for. Det er særlig utfallet av Generalkonferansen 2024 som skaper denne usikkerheten. Derfor anbefaler utvalget at Årskonferansen ber Hovedstyret utrede alternative muligheter for en inkluderende praksis, enten som en autonom kirke eller ved å bli med i en ny årskonferanse/sentralkonferanse/kirke dersom Generalkonferansen 2024 ikke lar oss gå i ønsket retning.
Oslo, 13.06.2023
Stephanie Budau, Roar G. Fotland, Sven-Tore Dreyer Fredriksen, Leif S. Jacobsen, Magnus Løvland, Hilde Marie Movafagh, Toril Vikøren og Knut Refsdal