Framtid og Fellesskap årskonferansen

Tilsynsprestene sin tale til Årskonferansen 2024.

Jes.43. 19 Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.
Vi tror Gud utfordrer oss - Ikke til å se innover, men utover – misjonsmarken er rett foran føttene våre -HAVET ligger der åpent! Menneskene er der – behovet er der, men i stedet for å speide innover utfordrer han oss til å se UT.
Kirken er ikke et hus. Det er oss! Sammen og hver for oss! Brenner vi for menneskene rundt oss – elsker vi mennesker med Jesu kjærlighet. «Stans og kjenn at jeg er Gud». Sal.46.11. Det er Gud som taler direkte til oss, det er som å høre hans egen røst. Det gir befalingen en spesiell tyngde og betydning. «Å være stille er å overgi seg til Gud i bønn, stole på Herren av hele vårt hjerte, og med alt som angår oss, å ikke støtte oss på vår egen forståelse og la Gud lede våre veier.
Dette er noe Gud vil minne om, og legge på våre hjerter. Det dreier seg om et personlig forhold til ham som Herre og Frelser. Det gir håp for framtiden.

Kristenretten

Det er tusen år siden kristenretten ble innført i Norge av Olav den hellige på Mostratinget i 1024. Kristenretten er en samling av de reglene man må følge for å leve et kristent liv.
Kristenretten inneholder derfor regler om alt fra dåp og gravferd, om faste og kirkebygging, om helligdager og gjerdehold rundt kirkegården, til pliktene til biskop og prester, og om trolldom.
Det var kirken som styrte den åndelige delen av samfunnet, mens kongen styrte den verdslige delen. Derfor var det kirken som ga kristenrettsregler. Men i begynnelsen av 1000-talet i Norge var kirke - og kongemakt som statsmakt ennå bare i støpeskjeen. Derfor var også kristenretten på Moster et samarbeidsprosjekt. Fordi denne innføringen var et viktig ledd i Norges nasjonsbygging, ble det derfor markert ved et nasjonalt jubileum i juni 2024 på Moster.
Pastor Tove Synnøve Tveit representerte Metodistkirken i Norge og deltok både i jubileumsfeiringen og i jubileumsgudstjenesten. Overskriften for jubileet på Moster var «Feire fortid, forme fremtid». Dette utfordrer oss både til å kjenne vår fortid, men også til å se fremover.
De nye lovene slo fast at det finnes noe som er rett, uavhengig av maktforhold ellers i samfunnet og ga rettsvern til individet. Dette «lovsettet» var ikke fullkomment, men det la et grunnlag for senere lovgivning i samfunnet hvis hensikt var og er å ivareta menneskets ukrenkelige verdi. I 2024 skjer det fortsatt krenkelser av menneskers verdi, og jubileet satte derfor søkelys både på det å feire fremskrittene, men også viktigheten av å fortsette å forme et rettferdig og godt samfunn for alle. Samfunnsendringene og innføringen var motivert av sentrale budskap kristen tro, som at hvert enkelt menneske er skapt av Gud.
Samfunnsendringen og jubileet har derfor vært og er fortsatt viktig for både kirke og samfunn.
«Norge har gått fra å være et samfunn med streng styring av tro og religiøs tilhørighet og en sterk kobling mellom statsmakt og majoritetskirke, til et samfunn med større aksept for et religiøst og livssynsmessig mangfold og med en noe løsere kobling mellom stat og majoritetskirke.» «Tros- og livssynsfriheten er knyttet til en anerkjennelse av samfunnsmessig mangfold. I et pluralistisk samfunn skal det være rom for mange måter å tro på og mange
måter å leve på.» (NOU 2013.1)
Selv om man ser færre trosuttrykk i det offentlige rom i vår tid. Erfarer vi likevel gjennom samtaler og møter med mennesker at det er «mye tro» og åpenhet for samtaler om tro og liv. Dette utfordrer ikke bare oss, men alle kristne kirker til å møte menneskers behov på en ny måte.

Generalkonferansen

I april /mai 2024 ble Generalkonferansen som er Metodistkirkens sitt øverste lovgivende organ avholdt.

Flere viktige beslutninger som har betydning for Metodistkirken i Norge ble vedtatt.

1. Kirkens oppfattelse av den menneskelige seksualitet og hvordan vi kan være kirke med alle mennesker.

• «Den vanskelige setningen»

Med stort flertall besluttet generalkonferansen å eliminere det 52 år gamle vanskelige setningen i de sosiale prinsipper «Metodistkirken godtar ikke homoseksuell praksis og betrakter slik praksis som uforenlig med den kristne lære”. Med innføringen av nye globale sosiale prinsipper er frasen ikke lenger en del av kirkeordningen.
I samme avstemning bekreftet delegatene «ekteskap som en hellig, livslang pakt som bringer to mennesker med tro [voksen mann og voksen kvinne, eller to voksne personer overmyndighetsalder] inn i en forening med hverandre og inn i et dypere forhold med Gud og det kristne fellesskap.»

• Den ordinerte tjeneste

Generalkonferansen fjernet også et 40 år gammelt forbud mot ordinasjon av homofile prester og diakoner. Delegatene godkjente denne avgjørelsen med stor margin og uten debatt. Fra generalkonferansens avslutning (030524) vil, Kirkeordningen ikke lenger inneholde en uttalelse som sier at Metodistkirken ikke tolererer homofil «praksis». Derfor kan homofile bli kandidater til den ordinerte tjeneste, ordinert eller utnevnes til tjeneste i Metodistkirken.
Det vil fortsatt være slik at lever man i et parforhold må man være gift.

Det ble også vedtatt endringer som endrer kirkens oppfattelse av den menneskelige seksualitet, og hvordan vi kan være kirke med alle mennesker.
At hver sentralkonferanse har myndighet til å fastsette policy og grenser med hensyn til ekteskap samt ordinasjon og lisens til prester og diakoner, samt at de kan delegere samme myndighet til de enkelte årskonferanser. Det vil dermed kunne være plass til parallelle oppfattelser og praksis.

• Samvittighetsfrihet

Det vil være opp til den enkelte prest å beslutte om han/hun vil foreta en vielse av personer av samme kjønn.
Det vil være opp til den enkelte menighet å beslutte, om man ønsker å utføre vielser av personer av samme kjønn.
Alle prester har rett til å utøve og bevare sin samvittighet når de blir bedt om å foreta en vigsel eller velsignelse av et par.
Dette trer i kraft ett år etter at Generalkonferansen ble avsluttet (030525)

2. Regionalisering:

Generalkonferansen godkjente også en rekke forslag knyttet til regionalisering.
Denne planen endrer kirkesamfunnet fra å være en amerikansk kirke med avdelinger i ulike verdensdeler, til å bli en global kirke hvor alle deler av kirken fungerer på et likeverdig nivå.
Dette innebærer endringer i Kirkeordningen som vil omstrukturere kirkesamfunnet. I et nordisk perspektiv ligger de største endringer i forståelsen av kirken, og i at kirkens generalkonferanse i fremtiden utelukkende vil være fokusert på felles globale anliggender, felles misjon, utdannelse, nødhjelp, økumenikk, teologi, sosial etiske og politiske spørsmål og lignende. Den globale kirken får en mulighet til å styrke den misjonale kraften i den
konteksten man er kirke. Planen om regionalisering må godkjennes av alle Årskonferanser med minst to tredjedels flertall. Vi må derfor vente til november 2025, før vi vet, om beslutningen har gått igjennom.

3. Diakoner:

Generalkonferansen besluttet også å gi sakramentforvaltene myndighet til diakoner.
Diakoner kan nå forvalte dåp og nattverd uten å måtte innhente spesiell tillatelse for å gjøre det. Hensikten med vedtaket er å utvide kirkens misjon og tjeneste og tilby nådemidler til verden.

I forbindelse med vedtak i Årskonferansen 2023 ble det besluttet å opprette et «Nettverk for menigheter, prester og medlemmer av Metodistkirken som har et tradisjonelt teologisk syn». Et møte om etablering av et slikt nettverk ble holdt på Lillestrøm 13.mai.
Hensikten med møtet var å samtale rundt vedtak og konsekvenser av vedtak i Generalkonferansen.

Vi gikk igjennom at:
• Nettverket organiseres som en form for 206.3.a.1 "klyngegruppe".
• Nettverket kan etableres formelt med egne vedtekter som må godkjennes av kabinettet.
• Nettverket kan etablere en selvstendig økonomi, men dette fritar ikke menighetene fra deres økonomiske forpliktelser overfor Årskonferansen.
• Biskopen oppnevner en ulønnet koordinator etter forslag fra nettverket. Koordinatoren inngår i konsultasjonene i forbindelse med endringer i utnevnelser i menighetene som er med i nettverket.
• Alle medlemmer av kirken kan tilslutte seg nettverket.
• Menigheter kan med simpelt flertall bestemme om de ønsker at likekjønnede vigsler ikke skal finne sted i deres menighet.
• Prester som har reservert seg, men som tjenestegjør i menigheter som aksepterer likekjønnede vigsler, kan ikke reservere seg mot at en annen prest blir kalt.

Dagens situasjon

De siste årene har vært preget av ettervirkning av pandemien og fokus på den menneskelige seksualiteten. For mange menigheter har dette tema vært en energi lekkasje, samtidig rammet pandemien spesielt arbeidet med barn og unge. Det gledelige er at dette nå sakte, men sikkert å tar seg opp igjen.
Flere menigheter har gode barne- og ungdomsarbeid, speiderarbeid og konfirmantarbeid mens andre er i startfasen. Vi ser også en klar tendens til at det kommer flere og flere til de forskjellige møteplassene i menighetene.
Så lever vi i en tid hvor kirken blir utfordret på mange områder, ikke minst når menighetene blir små. Å opprettholde kvalitet på kirkebyggene krever store ressurser, både menneskelig og økonomisk. Derfor er noen kirkebygg solgt.
Det betyr ikke at man har lagt ned arbeidet, men at menigheten leier lokaler inntil man har kartlagt og besluttet i hvilket lokalområde man vil satse i.
Vi har lagt ned noen menigheter de siste årene. Dette har vært på grunn av at det ikke lenger har vært noen som kunne ta ansvar pga. alder eller antall. Der det er mulig samles likevel metodister fortsatt til faste samlinger i hjemmene eller i leide lokaler.

Pastoral tjeneste

Vi står nå i en situasjon som er utfordrende i forhold til å ivareta menighetenes behov for pastoral betjening. Det har vært mindre tilvekst av mennesker som vil inn i pastoral tjeneste, noen har gått inn i annen tjeneste, eller falt i fra. I tillegg har det blitt vanskeligere å «flytte» prester av helt forståelige grunner, men det gir noen utfordringer.
Etter samtaler i kabinettet, hovedstyret og i det digitale personalmøtet så vi dette året behovet for å endre måten kabinettet arbeider på i forbindelse med utnevning. Utnevnelser til aktuelle steder og menigheter som er ledig ble utlyst internt til alle våre prester og diakoner. Både interne og eksterne utlysningene har gitt god respons og gitt flere gode løsninger.

Kan vi tenke annerledes når vi snakker om betjening i menigheten?

Det er utfordrende for en menighet å ha pastoral betjening i en mindre prosent stilling og hvor presten/diakonen er tilreisende. Det er også vanskelig for presten/diakonen å fungere som daglig leder på avstand eller ansvar for flere menigheter. Vi ønsker at presten/diakonen som er i mindre stillinger får mulighet til å fokusere på forkynnelse, undervisning, samtaler og inspirasjonssamlinger

Kabinettet tror tiden er moden for en endring.

• Det betyr at vi må utfordre legfolket i sterkere grad til å ta et administrativt ansvar.
F.eks har menigheter erfart det positive ved å ha en lokalt ansatt daglig leder i en mindre stilling.
• Det tilbyr kompetansehevning i «Verdibasert ledelse»,
• Lokalpredikant kurs
• Lokalpastor utdanning ved hjelp av seminaret.

Vi vil utfordre menighetene og prester/diakoner å bli mere aktive til å utfordre både unge og voksne til tjeneste. Vi vet at kirken har behov av mange nye i pastoral tjeneste de neste årene.
Som kirke trenger vi både unge og voksne til å tre inn i ulike former for tjeneste.
Vi er takknemlige for at i år har vi flere som trer inn i tjeneste som lokalpastorer mens de samtidig er under utdanning. Dette er vi takknemlige for og de er til inspirasjon både lokalt og nasjonalt.

Hva skjer nå?

Med de beslutningene som er tatt mener vi at vi nå er på et sted hvor vi kan se framover. Vi ser at de menighetene som søker nye veier og måter å være kirke på lykkes i stor grad. Når menigheter har en lokal forankring, opplever vi et større eierskap og engasjement.
Så hva er bra og hva skjer faktisk rundt omkring? Vi må sette søkelys på håpet og nåden.
Fortelle hverandre om de gode tingene som skjer.
Gjennom en bilde serie som følger tilsynsprestenes taler forsøker vi å gi eksempler på hva som skjer. Det er mye mer enn vi kan formidle her, men det er et bilde på hva som skjer når en menighet søker utover og er kirke for og i sitt lokalsamfunn. Harstad, Skånland, Petrikirken, Mysen, Bodø, Stavanger, Flekkefjord er bare eksempler på dette i tillegg til flere andre.

Hvordan skal vi som kirkesamfunn utvikle oss og fortsatt være landsdekkende.

- Vi tror på å bygge team, storpastorat der det trengs, skape identitet. Skape nytt liv der vi har trukket oss tilbake.
- Snakke om håpet og hvorfor vi er her som kirke.
- Fokusere på «Vårt oppdrag».
- At vi har til hensikt å være kirke for, sammen med og midt blant mennesker, som oppleves relevante for dem som ikke har noen bakgrunn i en kirke.
- Vi ønsker som kirke å hjelpe den lokale menigheten, til å gjenoppdage sin sentrale funksjon i arbeidet med å utbre Guds rike i verden, derfor står misjon i egne omgivelser, sentralt.
- Vårt håp for Metodistkirken om 20 år handler om mer mangfold og flere uttrykk for kirke: Vi tror at vi fortsatt vil ha mange tradisjonelle menigheter, men i tillegg håper vi at vi har flere diakonale sentere, oppholdssteder for ungdom, kafékirker, lavterskeltilbud som også gir anledning til samtaler om liv og tro, for å møte eksistensielle behov, for å nevne noen eksempler.
-

Som kirke har vi ett oppdrag:

Kirkens misjon er å invitere mennesker for å gjøre disipler så verden forandres.
Vi ønsker å være en kirke som er utadvendt i sin søken etter å fremme Guds rike i verden. En kirke som stadig utvikler nye måter å være kirke på gjennom å se hva som passer og det er behov for i den lokale konteksten.
Vi ønsker å være en kirke som løfter fram og gir stort rom for barn og unge – Gi rom for deltagelse på deres premisser. MBU er i dette en viktig samarbeidspartner for menighetene ikke minst i forhold til lederopplæring gjennom Timoteuskurset, (gjennomført igjen vår 2024) leire og veiledning for lokale ledere.
Vi ønsker å være en kirke som er relevant – Gjennom vår plass i Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for Tros og Livssynssamfunn deltar vi aktiv og kommer med innspill til samfunnsdebatten. Nasjonalt og lokalt tar prester og ledere del i samfunnsdebatten, dessuten har vi prioritert ekstra ressurser på kommunikasjon. Relevansen i kirkens lokale arbeid viser sig i evnen til kontinuerlig å møte aktuelle behov i samfunnet, engasjere seg i og gjøre godt for mennesker og i et livsnært gudstjenesteliv.
Vi ønsker å være kirke som har en sterk VI-følelse midt i et mangfold. Veiledningsgrupper for yngre pastorer planlegges fra høsten 2024. Fysiske samlinger på distriktene vil bli gjennomført.
Det inviteres til Sommerfest og Inspirasjonshelg i Nord og i 2025 inviteres nok en gang til School of Congregational development, slik at personer og menigheter i metodist Norge kan samles, støtte og oppmuntre hverandre.
For å være en vital kirke må være i kontinuerlig endring er det frigjort/avsatt økonomiske ressurser og midler til nytenkning, innovasjon og endring – dette gir menighetene rom til å skape nye møteplasser og skape fellesskap.
Vi ønsker å bekrefte vår tro på Jesus Kristus og fornye vår forpliktelse til Skriftene og Kirkens historiske trosbekjennelser. Det er en ny dag med anledning til å gå inn i framtiden med en fornyet tro og engasjement og til å omfavne den vekkelse som Ånden rører ved i vår midte.

• Derfor foreslår vi å gå videre i håpets ånd og omfavne en tid med enhet.
• Derfor utfordrer vi oss alle til revitaliseringen av Metodistkirken i Norge.
• Derfor vil vi jobbe for en kultur preget av medfølelse, mot og fellesskap hvor det er plass til alle.

Det er en oppfordring til å gå videre. En oppfordring til å jobbe sammen. Et kall til å gjenvinne, gjenopplive og fornye kirken ved Guds nåde og den Hellige Ånds kraft virksom i oss og i mennesker.

Østre distrikt høst 2023 (Knut Refsdal)

2023 I 2023 hadde jeg følgende utnevninger:
• Tilsynsprest, Østre distrikt, 60 %. • Menighetsprest, Moss, 40 %.
For arbeidsoppgaver i vårhalvåret henviser jeg til henholdsvis tilsynsprestenes tale og rapport til årskonferansen 2023 og årsrapporten til menighetskonferansen i Moss 2023.
I høsthalvåret hadde jeg 33 prekener, andakter og foredrag, hvorav 12 var i Moss, mens resten var knyttet til tilsynstjenesten.
Jeg deltok blant annet på Institute for Multicultural Ministry i Tyskland i september der jeg hadde et foredrag om «Biblical Hermenutics», på Areakabinettets møte i Ungarn og på Metodistkirkens barne- og ungdomsforbunds konfirmantleir der jeg hadde undervisning om «Jeg tror på Gud Fader».

Som menighetsprest i Moss var mine hovedarbeidsområder følgende:
• Gudstjeneste: Jeg hadde to månedlige gudstjenester og skaffet vikarer til de øvrige gudstjenestene. Nytt av året var et månedlig «Påfyll» der vi forsøkte å lage en annerledes søndag kveld i kirken, med mer vekt på samtale og kultur. Dette var vellykket på mange måter, og særlig gledelig var det at disse kveldene trakk nye folk til kirken.
• Samtaler: I løpet av høsthalvåret hadde jeg åtte samtaler/besøk.
• Administrasjon: Jeg hadde ansvar for kirkebokføring og attester, korrespondanse, utarbeiding av program og plakater, kontakt med eksterne samarbeidspartnere og leietakere, oppdateringer i sosiale medier, bidrag til menighetsbladet og deltakelse i menighetsråd. I løpet av høsten var jeg medvirkende i å sette opp menighetens program for vårhalvåret 2024.
Fra 01.01.24 er jeg ansatt som sokneprest i Jeløy menighet i Den norske kirke. Jeg er takknemlig for at jeg kan fungere i denne stillingen som utnevnt fra Metodistkirken og beholde mitt medlemskap i kirken.
Jeg vil benytte denne anledningen til å si takk: Det å ha vært tilsynsprest i 5 ½ har vært et privilegium. Å være med i kirkens ledelse i en tid som på mange måter har vært krevende, har vært intenst og lærerikt.
Spesielt vil jeg takke Christian Alsted og Ingull Grefslie for godt og inspirerende samarbeid.
Jeg vil også takke menigheten for det halvannet året jeg fikk som menighetsprest. Fra første til siste dag har jeg kjent meg velkommen og jeg er takknemlig både for et godt samarbeid og for den store omsorgen jeg har kjent meg omsluttet av. Jeg er glad for at Svein Veland og Lars-Erik Nordby er på plass som gode etterfølgere som henholdsvis tilsynsprest og menighetsprest.

Østre Distrikt ( Svein Veland fra 01.01.24)

Jeg ble utfordret av Biskopen midt i november 2023 om jeg kunne være tilsynsprest fra 01.01.24 til 31.07.24. Som dere nå vet, sa jeg ja til dette. Det ble en kort forberedelse og jeg må medgi at det ble litt arbeidsomt.
Jeg har fokusert på å at alle menighetene på distriktet skulle ha besøk.
· Jeg har gjennomført menighetskonferanser i alle menighetene på distriktet i løpet av første halvår 2024.
· Jeg har deltatt i prosessen med fusjonen av de tre menighetene i Oslo til det som ble Metodistkirken i Oslo. Deltok på konstitueringen av den nye menigheten.
· Jeg har holdt 29 andakter og prekener, forrettet ved 1 begravelse.
· Arrangert sommersamling for prester, diakoner og de som er utnevnt i særstilling. Ekstra takk til Kirsten Eika og Arve Amsrud for gjestfrihet.
· Jeg har deltatt på det lokaløkumeniske fellesskapet i Fredrikstad
· Tilsynssamtaler er gjennomført med alle prester i utnevning. Sykemeldte er fulgt opp med telefon og møter. Dette gjelder også andre hendelser.
· Deltok på Metodistspeidernes 100 års jubileum på Solbukta i Fredrikstad.
· I forbindelse med Generalkonferansens vedtak ble det invitert til møte om etablering av Nettverk for tradisjonelle menigheter pastorer og enkelt personer på Lillestrøm 13.mai
· Det har vært gjennomført regions møter med informasjon og rom for spørsmål om vedtakene i Generalkonferansen i Skien, Mysen, og Stavanger. I ett av møtene deltok menighetene i Nord Norge digitalt da det var vanskelig å få til i fysisk møte. Til sammen nesten 100 personer har deltatt i disse møtene.
· Deltok på «sendt» sin lederdag.
· Deltatt på nettsamlinger om kirke på nye måter (sitter i prosjektgruppe fra NKR)
· Verv: Medlem av kirkens AU, Tjenesterådet, hovedstyret, MNA, Areakabinettet, medlem av Sentralkonferansens råd, styret i Betanien Skien, nestleder i Betanien Bergen, Styreleder i KNIF Trygghet forsikring, styremedlem Metodistkirkens pensjonskasse, og medlem i Fredrikstad Kristne Råd.

Nord-Vestre distrikt (Ingull Grefslie)

• Menighetsbesøk: Alle menigheter på distriktet har hatt besøk og menighetskonferanser i løpet av konferanseåret 2023-2024.
• Det har vært gjennomført ekstraordinær menighetskonferanse med den menigheten som har hatt avstemming om de skal forlate Metodistkirken i Norge
• Høsten 2024 ble det avholdt digitale menighetskonferanser i de menighetene som søkte felleskassetilskudd.
• Jeg har hatt utnevning til menigheten i Mysen hvor jeg har hatt det pastorale ansvaret og deltar i det lokaløkumeniske arbeidet.
• Tilsynsprestkomiteen har ikke hatt møte dette konferanseåret.
• Jeg har holdt 75 andakter og prekener, forrettet ved 2 begravelser og 1 dåp og er en av prestene/diakonene som bidrar med «Helgetanker» til kirkens Facebookside.
• Tilsynssamtaler er gjennomført med alle prester og diakoner i utnevning til menighet. Sykmeldte er fulgt opp gjennom telefon, møter og Teams samtaler.
• Det har vært gjennomført digitale distriktsmøter med ansatte, delt i mindre grupper (Nord og Sør/Vest).
• I forbindelse med Generalkonferansens vedtak ble det invitert til møte om etablering av Nettverk for tradisjonelle menigheter pastorer og enkelt personer på Lillestrøm 13.mai
• Det har vært gjennomført regions møter med informasjon og rom for spørsmål om vedtakene i Generalkonferansen i Skien, Mysen, og Stavanger. I ett av møtene deltok menighetene i Nord Norge digitalt da det var vanskelig å få til i fysisk møte. Til sammen ca. 90 personer har deltatt i disse møtene.
• Verv: Medlem av AU og Metodistkirkens representant i Norges Kristne Råd, Norges Kristne Råds representant i Religions politisk utvalg (RPU) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), medlem av Sentralkonferansens råd. Møter ex officio i Metodistkirkens Misjonsselskaps styre, landsstyret i MBU, Metodistkirkens Kvinner, Hovedstyret, Areakabinettet, Tilsynsprestkomiteen, styret i Stiftelsen Betanien Bergen
og styret i Stiftelsen «Metodisthjemmet» Bergen. Representant for sendeorganisasjon (Metodistkirken i Norge) til Forsvarets tros- og livssynskorps.
Annenhver uke møtes alle prester, diakoner og sentralt ansatte til digitale personalmøter.
Møtene varierer mellom henholdsvis gjennomgang av kommende søndags prekentekst og temamøter om aktuelle saker. I tillegg gis det aktuell og nødvendig informasjon. Dette er et viktig møtepunkt.