Hele livet hos Gud

Bønn er så mye mer enn en del av vår andaktsstund. Bønn er fellesskap med Gud - alltid.

Joh 3, 1-21

Hva har kristne gjort til alle tider når de har det vanskelig og har problemer?  De har bedt til Gud.  Hva har jødene gjort til alle tider de har det vanskelig og har problemer?  De har også bedt til Gud.  Hva gjør vi når vi har det vanskelig og har problemer?  Vi ber også til Gud.

Men bønn er ikke bare ordene vi sier når vi er alene og var vår andaktsstund.  Bønn er så mye mer enn det. 

Når vi opplever at det hjelper å be, at det gir oss en ro og fred inni oss, selv om vi ikke har sett noe bønnesvar ennå, så styrker det troen vår.  Vi slipper taket i vårt eget og våre behov, og en annen hånd tar tak i vår.  En som vi ikke kan se, men som er mye sterkere og kan lede oss trygt.  Også der farer lurer og mørket rår. 

De er utallige de vitnesbyrdene om en Gud som leder og bærer, når alt ser håpløst ut.  Han trenger seg ikke på, men han venter til vi skal komme til ham.  Ofte må vi rydde plass til ham.  Vårt liv og vår verden kan bli fylt opp av så mange ting.

Mennesker kommer Jesus på mange forskjellige måter.

• Maria, Jesu mor sier til ham i bryllupet i Kana:  De har ikke mer vin.
• Den samaritanske kvinnen ved brønnen sier:  Herre, gi meg dette vannet.
• Den kongelige embetsmannen ba om helbredelse for gutten sin.
• Den blinde Bartimeus ropte så høyt på Jesus, at de måtte roe ham
• Den lamme mannen og vennene hans, kunne ikke vente til Jesus kom ut, så de gikk opp på taket til huset der Jesus var, laget et hull og heiste båren ned.
• Synagogeforstander Jairus kastet seg ned ved Jesu føtter og bønnfalt ham:  Kom og legg hendene på min lille datter, hun holder på å dø.

Og hva svarer Jesus menneskene som kommer til ham i sin nød:

• Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
• Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?
• Din tro har frelst deg.
• Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.
• Om det er mulig for meg? Alt er mulig for den som tror.
• Frykt ikke, bare tro!

Noen kom alene til Jesus, noen ble båret eller fulgt av venner og familie.  Alle fikk hjelp.

Jeg vet bare om et tilfelle hvor ikke alle som trengte hjelp, fikk det.  Det var i Nasaret og de ville ikke tro på Jesus.  De ble forarget og avviste ham (Mark 6,5), og han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem.  Han undret seg over vantroen deres.

Jeg begynte med å si at bønn er mer enn ordene våre i vår andaktsstund.  Bønnen vår vil bli mer og mer en holdning, en retning inni oss.  Det er hjertet og også hjernen vår, som hele tiden er rettet mot Gud.  For all erfaring viser at han er trofast og i stand til å hjelpe oss – alltid. 

Vi mennesker lever i en fysisk verden med sine fysiske begrensinger.  Vi kan bruke sansene våre.  Vi kan se, høre, lukte osv. og forholder oss til det.  Vi kan lese og lære om alt mulig og vi kan stole på at det er riktig.

Og så glemmer vi så ofte at det er også en annen verden, Guds verden. 

Det er denne verden som er vårt egentlige hjem, det er her vi hører hjemme.  Det er inn til Guds verden at vår ånd strekker seg når vi ber.  Det er her vi er sammen med Jesus, og opplever hans trøst og styrke.  Det krever litt øvelse å finne fram, men når du først kan veien, så går hjertet ditt der av seg selv.  Det er der det aller helst vil være.

Og så er det dette åndelige livet, som Bibelen egentlig forteller om.  Den forteller vanlige fortellinger om helt vanlige mennesker, samtidig som den også viser oss hvem Gud er og hvordan det er å være hos ham.  Gud og hans rike er til stede i lignelsene og det er Jesus som helbreder og taler.

Bibelen er en åndelig bok.   Den er så mye mer enn bare ordene.  Gud har gjort det slik at det som vi leser om, det vil skje – inni oss.  Uten at vi kan gjøre noe, bortsett fra å ta imot.  Det er ikke nok å høre, lese eller vite hva som står i Bibelen, men det begynner det.  Det må erfaring til.  Den er det Gud som gir oss.  Da blir vi sikre og da vet vi.

Vi har mange tanker som er vanskelige i disse tider.  Det har vi alle sammen, for dette er noe helt nytt som skjer i verden.  Vi kan ikke late som om dette ikke bekymrer oss, for det gjør det og det er helt naturlig.  Vi er alle sårbare og vi kan alle dø.  Jeg vil si to ting om dette helt til slutt:

Karl Ove Knausgård sier det slik:  Døden gjør livet meningsløst fordi alt vi noensinne har strevd for, opphører med den, og den gjør livet meningsfylt fordi dens nærvær gjør det lille vi har av det, umistelig, hvert øyeblikk kostbart.  Ja, for det er også mange ting å glede seg over nå.  Se, hvor det spirer ute!  De små tingene blir verdifulle. 

Samtidig så er vi og alle mennesker i en slik uvanlig situasjon nå, at det meste som har okkupert oss og vært våre atspredelser, nå er borte.  Det gjelder konserter, ferier, restaurantbesøk, familiebesøk og mye, mye annet.  Og så opplever vi at når så mye er tatt fra oss, så blir Gud tydeligere, Gud er til stede og vi har mer tid til ham.  Det er et stort gode.

Jeg tenker at et åndelig menneske er akkurat som vinden.  Den hellige Ånds vind blåser og det trenger ikke å bekymre seg hvor det er eller hva som skjer.  I sin ånd er det i nær kontakt med Gud og det er trygt. 

Det er mulig å komme på avstand fra Gud, men i disse tider vil jeg råde dere til å holde en tett kontakt.  Da unngår dere mange prøvelser. 

Det er fra hans lys du ser lys i ditt mørke.  Og det er hans levende vann som vil fylle deg.  Han er selve livet, midt i ditt eget liv.

Solveig Skaara