På bedringens vei

Prest Solveig Skaara i Kristiansand ble rammet av hjerteinfarkt i oktober. Etter en utfordrende tid, er hun nå på bedringens vei.

Det skjedde onsdag 18.oktober, Solveig Skaara, metodistprest i Kristiansand og Lista, fikk hjerteinfarkt. Hun ledet arrangementet Stille kveld med nattverd, og mot slutten begynte hun å føle seg dårlig. Ambulansen kjørte henne til Kristiansand sykehus hvor hun fikk hjertestopp som varte i tolv minutter. Deretter ble hun sendt med luftambulanse til Arendal sykehus hvor de har en veldig god hjerteavdeling. Hun ble operert og deretter lagt i kunstig koma og respirator.  Hele familien var samlet rundt henne, og de fikk beskjed om at det kanskje var siste gang de så henne i live.

Etter en snau uke i kunstig koma ble hun vekket, og alle var svært spent på om hun hadde pådratt seg hjerneskade. Nå, sju uker etter hjerteinfarktet, ser hun tilbake på de dramatiske timene og dagene, og den velkjente latteren kommer trillende.
-Vet du hva du har gjennomgått? spurte legen da hun våknet. Det visste hun ikke, minnene rundt hjerteinfarktet var som et blankt ark. Legen hadde skjønt at hun var prest, og mente hun hadde hatt noen som passet på henne. Det var ikke personalet han hentydet til…
Solveig forteller: Dette er stort, jeg har blitt reddet for andre gang!
Forrige gang var under en trafikkulykke i Danmark der personbilen hun satt i kolliderte med en buss.

Folk i menigheten har stilt opp og holdt den daglige driften ved like. Ivar Granum fra Hønefoss og kirkens egen organist Bjørn Henrik Mersland, har prekt på søndagsgudstjenestene. Bjørg Krogh har ledet og organisert, og Vidar Skaara har vært kontaktledd.
Rett før jul skal Solveig i gang med hjerterehabilitering. Etter noen uker trening ser hun for seg å være tilbake som før.

-Det har kommet noe nytt over meg, sier hun på spørsmål om talene hennes blir annerledes etter denne skjellsettende opplevelsen.

Nå har hun begynt å planlegge ettervinteren. Den kommer, til tross for svært dårlige odds rundt midten av oktober.

-Mange har engasjert seg i bønn, mange har tatt kontakt og vist omsorg. Det er jeg og familien veldig takknemlige for, sier hun på telefon fra Kristiansand.

Tekst og foto: Marta Lillian Moan