Reagerer kraftig på skjerpet medlemskrav

Vår menighet i Trondheim og Metodistkirkens ledelse reagerer kraftig på forslaget til strengere medlemskrav i lovforslag.

Bakgrunn

I et lovforslag som ble sendt ut til høring på forsommeren er det foreslått skjerpede krav til blant annet antallet medlemmer, kjønnsbalanse i styrer, demokratisk organisasjon og en rekke andre områder. Det nye forslaget kommer bare tre år etter den forrige lovendringen. Les mer om forlaget i denne artikkelen som ble lagt ut i går på nettsiden.

 
Trondheim

Menigheten vår i Trondheim støtter Det jødiske samfunn i Trondheims kamp mot regjeringens forslag om betydelige endringer i loven om trossamfunn. Synagogen har i dag 170 medlemmer. Den vil falle utenfor og miste retten til registrering/godkjenning og dermed retten til offentlig tilskudd. Fra 2020 er grensen satt ved 50 medlemmer. Nå vurderes 500, 300 og 100 medlemmer som grenser. Det er dermed stor sannsynlighet for at Det jødiske samfunn i Trondheim vil falle utenfor. Det reagerer både menigheten vår i Trondheim og Metodistkirken sentralt kraftig på. Du kan lese reaksjonen til Trondheim og hele høringssvaret fra synagogen her.

Til nettsiden sier tilsynsprest Ingull Grefslie som sitter i styret i Norges Kristne Råd at det er både unødvendig og utidig å endre kravet til antallet medlemmer i tros- og livssynssamfunn allerede nå, så kort tid etter at loven sist ble endret.
- Vi reagerer på at så viktige bestemmelser som kravet til antallet medlemmer endres allerede nå. Lover trenger tid, både for å få virkning og for at vi skal kunne observere konsekvenser. Vi er frivillige organisasjoner og trenger tid for å endre oss. Våre teologiske standpunkt og for manges internasjonale tilhørighet, gir omstendelige prosesser som kan kreve mye tid. Det ser vi jo også med de endringene vi står i som Metodistkirke. Vi synes staten viser liten forståelse for tros- og livssynssamfunnenes egenart og teologiske forutsetninger. Vår mening er derfor at medlemskravet ikke kan endres nå, sier Ingull Grefslie.

 
Kvekerne

Grefslie trekker også frem kvekersamfunnet som har betydd mye for kirker utenfor Den norske kirken historisk. De har aldri vært mange, men har hatt en betydning langt ut over deres antall for vår samfunnsutvikling. At de nå kan falle utenfor ordningene, er problematisk og beklagelig.

 
Migrasjonsmenigheter

Det er i dag mange norske borgere med bakgrunn som migranter fra et stort antall land. Mange av disse har funnet sammen i trossamfunn der kultur og trosliv fra opprinnelsesland er en del av grunnmuren. De spiller en stor rolle i å gi barna som vokser opp i Norge et ståsted og grunnmur for livet. Her hører de og kan synge på foreldrenes språk. Mange av disse menighetene er små og det er helt uaktuelt å slå seg sammen i større kirker av både kulturelle og teologiske årsaker. Mange av disse står også nå i fare for å falle utenfor ordningene.
 
På grunn av vår konneksjonale struktur, vil Metodistkirken i Norge stå godt innenfor de nye og skjerpede kravene, eller vil kunne komme innenfor med enkle grep. Vi reagerer likevel på prinsippene i forslaget og på statens manglende forståelse av hva tros- og livssynssamfunn er og deres teologiske forutsetninger.

Karl Anders Ellingsen