Regionaliseringsplan nærmere dagsorden for generalkonferansen

Et forslag som skal gi en jevnere balanse i kirkens verdensvide struktur, og åpning for regionale tilpasninger, har kommet et langt skritt mot behandling på vårens generalkonferanse.

Sentrale punkter:

Et sentralt lederorgan for United Methodist Church (UMC) har enstemmig godkjent å sende inn et forslag om en global regionalisering til kirkesamfunnets øverste lovgivende forsamling.

Forslaget har som mål å gi Afrika, Europa, Filippinene og USA likeverdig stilling i kirkelige beslutninger.

Tilhengere av planen hevder at regionalisering vil hjelpe det lokale misjonale arbeidet, samtidig som vår felles identitet som UMC opprettholdes.

Å komme frem til dette forslaget har krevd samarbeid mellom metodister over hele verden.

 

Arbeidet med å likestille de ulike geografiske regioner i UMC, har passert en kritisk terskel. I et nettmøte 19. august, godkjente enstemmig «The Standing Committee on Central Conference Matters» lovforslaget for kirkesamfunnets regionalisering.

Det betyr at planens åtte forslag nå er på vei til generalkonferansen, som er den lovgivende forsamlingen for UMC og som skal avholdes 23. april til 3. mai i Charlotte, North Carolina i USA.

Komiteens avstemning betyr også at forslaget er nærmere det første hinderet som alle forslag står overfor på generalkonferansen – å komme seg videre fra komiteen til plenum.

Den stående komiteen er en permanent generalkonferansekomité og behandler saker tilknyttet sentralkonferansene - syv kirkeregioner i Afrika, Europa og Filippinene. Den stående komiteen fungerer også som en lovgivende komité under generalkonferansen. Komiteen forventer å kunne fremme sitt anbefalte lovforslag til plenum i generalkonferansen for reell behandling.

Til nettsiden sier biskop Christian Alsted at vår nåværende kirkeordning er designet for en amerikansk kirke med avdelinger rundt omkring i verden. Men siden 1984 har kirken utviklet seg til en global kirke, hvor kirken i og utenfor USA har omtrent samme størrelse. Derfor har kirken i de ulike regionene et voksende behov for å kunne tilpasse sin organisasjon, sine retningslinjer og rammer til de meget forskjellige kulturelle, kirkelige og misjonale forhold. Metodistkirken i USA har behov for et forum, hvor de kan behandle og utvikle sin del av kirken, hvilket de ikke har i dag. Og vi har alle behov for en generalkonferanse, som kun tar for seg det globale, og ikke bruker hovedparten av sine ressurser på kirken i USA. Endelig er det vesentlig å huske på, at økt regional frihet, også innebærer et økt ansvar for ledelse og ikke minst et større økonomisk ansvar.

"Regionalisering er en vei fremover for å bevare UMC levende og relevant i en verdensomspennende kontekst," sa biskop Ciriaco Q. Francisco, den stående komiteens viseformann og en pensjonert biskop på Filippinene, i en pressemelding. "Den tar for seg Jesu mandat i Matteus 28:26-20 'Gå og gjør alle nasjoner til disipler.'"

«The Connectional Table», et råd som koordinerer de mange departementer og ressurser i UMC på verdensplanet, ga også enstemmig sin godkjennelse i juli for at forslaget skulle gå videre.

"Endringen fra sentralkonferanser til regionalkonferanser er en anerkjennelse av modenheten i de nåværende sentralkonferansene. De var en gang misjonsmark for de da misjonærsendende kirkene i USA," sa biskop Mande Muyombo, leder for Connectional Table, i en pressemelding. Muyombo leder Nord-Katanga-konferansen som omfatter deler av Kongo og Tanzania.

"Ingen region kan hevde å være sentrum og de andre periferiene," la han til. «Vår Herre og Frelser Jesus Kristus er fortsatt sentrum for Guds misjon.»

I henhold til forslaget vil de syv nåværende sentralkonferansene og USA bli hver sin regionalkonferanse, med samme plikter og fullmakter til å vedta lovgivning for større misjonal kraft i sine respektive regioner.
 

Regionaliseringsforslaget tar sikte på å adressere det mange metodister ser på som et langvarig problem som begrenser kirkesamfunnets misjonseffektivitet - nemlig at kirken i USA og sentralkonferansene har ulik stilling i beslutningstakingene.

Målet er å sette hver region i stand til å handle mer smidig for å nå mennesker for Kristus – uten å vente på generalkonferansen, som vanligvis møtes hvert fjerde år.

Et annet mål er å desentralisere USA og arbeide for en avkolonisering av UMC. For tiden har USA en tendens til å være standarden som sentralkonferanser må tilpasse seg.
 

Kirkeordningen gir sentralkonferansene myndighet til å gjøre «slike endringer og tilpasninger» til Kirkeordningen i egen sentralkonferanse – som misjonale behov og ulike juridiske kontekster krever.

Men det er ingen slik struktur for å håndtere saker som utelukkende er relatert til USA. Resultatet er at generalkonferansen ender opp med å bli i stor grad dominert av amerikanske temaer og debatter.

En rekke metodistledere ser at det haster med at USA, Afrika, Europa og Filippinene får et likeverdig nivå, nå som den stående komiteen utvikler et utkast til en ny General Book of Discipline (Kirkeordning).

Siden 2012 har den stående komiteen arbeidet med å finne ut hvilke deler av den nåværende Book of Discipline's Part VI som er avgjørende for alle metodister globalt og hvilke som kan tilpasses. Del VI, den største seksjonen i Kirkeordningen, omhandler organisatoriske og administrative spørsmål. Det arbeidet pågår fortsatt.

Regionaliseringsplanen betyr ikke at The United Methodist Church vil bli et læremessig kaos, understreket biskop Patrick Streiff.

Streiff, nå pensjonert fra Sentral- og Sør-Europas sentralkonferanse, er en tidligere leder av den stående komiteen som lenge har hatt tilsyn med arbeidet med den generelle Kirkeordningen.

"The doctrinal standards er veldig viktige for å gi en felles identitet til hvem vi er som United Methodists," sa Streiff til den stående komiteen.

«UMC sin forpliktelse til kjernen av kristen tro og teologien til metodismens grunnlegger John Wesley er «utilpasselige», la han til.

I henhold til forslaget må regionalkonferanser opprettholde kirkesamfunnets konstitusjon og vedtakene fra generalkonferansen. Forslaget krever også at hver region opererer i harmoni med UMC sin politikk mot raserettferdighet og økumeniske relasjoner.

"Vi trenger samtaler og vedtak på generalkonferansenivå rundt hva som egentlig ikke er tilpasningsmulig," sa Streiff. "Og samtidig gi denne muligheten til regionene som lever i svært ulike situasjoner juridisk når det gjelder hvordan de kan leve oppdraget og gi friheten til å tilpasse seg ... til de ulike formene som trengs i hver region."

Forslaget inkluderer også innføring av lovgivning for opprettelsen av en amerikansk regionalkonferanse, inkludert opprettelsen av en interimskomité for å planlegge for dette nye amerikanske organet.

Forslaget inkluderer også opprettelsen av en egen amerikansk regional komité, en lovgivende komité for generalkonferansen. Komiteen vil inkludere alle delegater fra USAs generalkonferanse samt en pastoral- og lekedelegat fra hver sentralkonferanse.

Komiteen vil utføre en lignende rolle for USA som den stående komiteen gjør nå for sentralkonferanser. Imidlertid ville både interimskomiteen og den amerikanske regionale komiteen oppløses ved opprettelsen av en amerikansk regionalkonferanse.

Opprettelsen av regionalkonferansene rundt om i verden krever endring av kirkesamfunnets grunnlov. Det er en krevende prosess med høye krav. For ratifisering må endringsforslag motta minst to tredjedeler av stemmene på generalkonferansen og minst to tredjedeler av de totale stemmene fra alle årskonferanser i UMC. Regionalkonferansene som er planlagt i forslaget vil alle bestå av flere årskonferanser.

Imidlertid trenger den foreslåtte amerikanske regionale komiteen - generalkonferansens lovgivende komité - bare et flertall på generalkonferansen for å bli en realitet. Den kan også forbli i funksjon selv om den regionale konferansestrukturen ikke blir ratifisert.

Forslaget endrer ikke vesentlig hvordan biskoper velges rundt om i den globale kirken.

For tiden avholder de syv sentralkonferansene biskopvalg i Afrika, Europa og Filippinene, mens fem jurisdiksjoner i USA avholder valg for biskoper innenfor sine grenser.

Forslaget lar regionalkonferansene håndtere biskopsvalgene. Men i USA vil jurisdiksjonene behandle biskopsvalg, inntil videre.

Forslaget ville også gi mandat til en studie for å oppdatere og forbedre den nye regionale konferansestrukturen, inkludert å undersøke om USA bør fortsette å ha jurisdiksjoner.

Grasrotarbeid er allerede i gang over hele USA for å eliminere jurisdiksjonsstrukturen som en del av The United Methodist Churchs innsats for å avvikle rasisme. Jurisdiksjonssystemet ble opprettet i 1939 som en del av gjenforeningen som skapte den daværende metodistkirken, etter en splittelse over slaveri i forkant av den amerikanske borgerkrigen.

Opprettelsen av jurisdiksjoner stammet fra et ønske om å hindre nordlige biskoper fra å lede kirker i sør og omvendt. Det opprinnelige jurisdiksjonssystemet inkluderte også den Sentrale jurisdiksjonen, som segregerte svarte prester og medlemmer, og innebar deres annenklasses behandling i kirkens liv. Etableringen av The United Methodist Church i 1968 medførte den offisielle slutten på den Sentrale jurisdiksjonen, men mange metodister ser i økende grad selve jurisdiksjonskonseptet som forurenset av rasisme.

Å eliminere jurisdiksjoner vil imidlertid kreve enda et stort antall grunnlovsendringer og andre endringer i Kirkeordningen.

Dr. Peniel Kasongo, et komitémedlem fra Kongo som hjalp til med å utarbeide forslaget, fortalte komiteen at håpet er å holde lovgivningen så enkel som mulig. Han tok opp spørsmålet om USA skulle bli to eller flere regionale konferanser.

"For nå trenger vi å gå for en prosess der vi alle tror at USA vil bli en region," sa han.
Å prøve å holde endringer ukomplisert, la han til, "vil hjelpe oss å komme videre i arbeidet vi utfører."

Til og med det å få forslaget på vei til en generalkonferanseavstemning har krevd samarbeid fra metodister over hele verden.

"For meg er det nesten et mirakel," sa Tyskland-biskop Harald Rückert, den stående komiteens viseleder som la til rette for gruppens samtale om forslaget 19. august. "Det har vært så mange av dere som har vært så engasjert i utføre dette arbeidet."

Tidligere i år dannet den stående komiteen og Connectional Table en felles arbeidsgruppe for å kombinere to regionaliseringsforslag som delte målet om å gi paritet mellom USA og sentralkonferansene.

Arbeidsgruppen arbeidet for å integrere Connectional Tables forslag om å opprette en amerikansk regionalkonferanse og the Christmas Covenant, en grasrotplan som sentralkonferanseledere introduserte kort før jul i 2019. The Christmas Covenant inkorporerte den amerikanske regionalekonferansen og gikk videre for å transformere de eksisterende sentralkonferansene til regionale konferanser.

Arbeidsgruppen med 10 medlemmer inkluderte metodister fra Kongo, Tyskland, Mosambik, Filippinene og USA. Arbeidsgruppen konsulterte også de som utformet the Christmas Covenant for å utforme den verdensomspennende regionaliseringsplanen på vei til generalkonferansen.

Karen Prudente, et medlem av både Christmas Covenant-teamet og Connectional Table, fortalte den stående komiteen etter avstemningen at Christmas Covenant-teamet planlegger å arbeide for ratifisering av forslaget.

"Vi støtter og planlegger å stå sammen med dere når vi deler og tar til orde for regionalisering rundt om i verden," sa Prudente, "etter hvert som vi får det godkjent i plenum og når vi får det ratifisert for kirkens fremtid."

Etter avstemningen skrev Fred Brewington, et stående komitémedlem fra New York, i møtets chat om sin takknemlighet for alle involverte i prosessen. Han siterte også den kjære kristne salmen «They'll Know We Are Christians».
Han skrev: "Dette taler til det virkelige konseptet med å være 'Én i Ånden'."

Heather Hahn er assisterende nyhetsredaktør for UM News. Kontakt henne på (615) 742-5470 eller newsdesk@umcom.org. For å lese flere United Methodist-nyheter, abonner på gratis Daily or Friday Digests.

Artikkelen er oversatt og tillagt nordisk kontekst av Karl Anders Ellingsen.